Grunnlag for uttalelser til batterifabrikker og datasentre
Veileder for fylkes- og lokallag
Bakgrunn
Det dukker opp en rekke planer for etablering av batterifabrikker og datasentre rundt om i landet. De har til felles stort behov for elektrisk kraft og negative konsekvenser for naturmangfoldet. Både batterifabrikker og datasentre kan ha større samfunnsnytte enn de negative konsekvensene. De negative konsekvensene for naturmangfoldet og energibruken kan begrenses ved å stille krav til lokalisering.
Ifølge NVE og Statnett vil det bli en sterk økning i etterspørselen etter elektrisk kraft i årene framover. Landbasert industri (i hovedsak batterifabrikker) og datasentre vil stå for en betydelig del av økningen. Se figur 3-2 i NVEs analyse av kraftmarkedet framover mot 2040.
Samfunnsnytten av batterifabrikker og datasentre
Batterifabrikker
For å erstatte fossile energikilder trengs det fornybar energi. Batterier har vist seg å være anvendelig i kjøretøyer og ferjer som går relativ over korte distanser. Batterifabrikker kan derfor ha en netto samfunnsnytte. Samfunnsnytten vil øke ved å utnytte spillvarmen, unngå bygge på matjord eller myr og at det er mulig å gå, sykle eller bruke kollektivtransport for å komme seg på jobb.
Datasentre
Med den omfattende bruken og nytten vi har av data trenger vi datasentre. Sammenlignet med små datasentre vil store datasentre gi større muligheter for å utnytte spillvarme. Men ikke alle datasentre har særlig høy samfunnsnytte. Dette gjelder spesielt utvinning av kryptovaluta. Naturvernforbundets landsmøte har vedtatt en uttalelse om kryptofabrikker.
Naturvernforbundet krever forbud mot miljøskadelig og energiintensiv kryptoutvinning
Uttalelse vedtatt av Naturvernforbundets landsmøte 22.-24. april 2022
I en tid med klima-, natur- og strømkrise må vi velge nøye hva vi bruker vår energi og våre arealer til. Energi og arealer bør ikke prioriteres brukt til energiintensiv utvinning av kryptovaluta, slik som bitcoin.
De største valutaene baserer seg på blokkjedeteknologi, hvor tusenvis av datamaskiner løser de samme oppgavene om kapp for å få lov til å plassere den neste blokken i kjeden.
Dette gjør utvinning av kryptovaluta svært kraftkrevende. Totalt anslås det at den globale utvinningen av bitcoin nå bruker 116 terawattimer (TWh) i året. Til sammenligning var hele det norske strømforbruket på 133 TWh i fjor. Studier viser at bitcoin krever minst 1200 ganger mer strøm per transaksjon enn en normal bank bruker på en korttransaksjon. Også fra et CO2-perspektiv kommer utvinning av kryptovaluta særdeles dårlig ut, da store deler av utvinningen foregår i land som benytter seg av fossil energi til strømproduksjon. Utvinning av kryptovalutaen bitcoin bidrar til enorme utslipp, estimert til rundt 22 millioner tonn CO2 i året. Dette tilsvarer samme mengde utslipp som for eksempel hele Jordan har i løpet av et år.
Fokuset på CO2-utslipp har ført til at kryptovaluta-selskapene nylig kom med en plan for kutt i klimagassutslipp – Crypto Climate Accord. Målet er null utslipp fra utvinning av kryptovaluta innen 2040. Da må alle blokkjedene over på fornybar energi innen 2030. Dette fornyede fokuset på CO2-utslipp, samt at den forrige regjeringen i 2020 ga krypto-datasentre fritak fra å betale full el-avgift, har gjort at bransjen nå har rettet øynene mot Norge og vår fornybare energi. Naturvernforbundet krever at dagens avgiftsfordeler for datasentre som produserer kryptovaluta, må oppheves.
I en verden preget av en usikker energisituasjon, der det snakkes om energisparing og tiltak for å redusere strømforbruket, mener vi i Naturvernforbundet at det er uansvarlig å sløse energi på å utvinne kryptovaluta. Vi krever derfor stans i utvinningen av miljøskadelig og energiintensiv kryptovaluta.
I en tid med klima-, natur- og strømkrise må vi velge nøye hva vi bruker vår energi og våre arealer til. Energi og arealer bør ikke prioriteres brukt til energiintensiv utvinning av kryptovaluta, slik som bitcoin.
Inndekking av økt etterspørsel etter elektrisk kraft
Det er et stort potensial for energieffektivisering og energisparing. Sintef har anslått at det er mulig å frigjøre 16 TWh i bygg innen 2030, og NVE opererer med 13 TWh. Energieffektivisering og energisparing er Naturvernforbundets hovedsvar på hvordan mer elektrisk kraft skal skaffes til veie. I tillegg må mer kraft fra fornybare energikilder med liten miljøpåvirkning produseres.
Krav til lokalisering
Følgende krav knyttet til lokalisering bør fremmes fra Naturvernforbundet:
- Spillvarmen fra batterifabrikker og datasentre skal utnyttes
- Batterifabrikker og datasentre skal ikke lokaliseres i områder med stor naturverdi og i hvert fall ikke på matjord eller på myr.
- Batterifabrikker og datasentre bør lokaliseres i områder der det er mulig å gå, sykle eller bruke kollektivtransport for å komme på jobb