Aldri før har det blitt åpnet for oljeboring så nært kysten
Regjeringen har åpnet 70 nye blokker for leting etter olje og gass. Flere av blokkene ligger kun få kilometer fra kysten.
Gjennom den såkalte TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder), har regjeringen nylig delt ut 70 nye blokker der oljeselskapene kan søke om å starte produksjon. TFO er en «snarvei» for mer oljeutvinning i tilknytning til eksisterende infrastruktur. I høringsrunden anbefalte flere miljøeksperter å ikke tillate oljeboring nærmere land enn 25 kilometer, og i spesielt sårbare områder. Alle de foreslåtte områdene er likevel nå lyst ut.
Historisk tett på land
Flere av områdene som åpnes for oljevirksomhet ligger svært tett på land. Dette gjelder for eksempel et område utenfor Lista fyr ved Farsund, og utenfor øyen Fedje nord for Bergen. Her åpnes et område for oljeboring under fire kilometer fra kysten. Det er så nært at selv et lite oljesøl raskt vil gjøre stor skade. Det er alltid risiko for uhell og oljeutslipp fra oljeplattformer og gassrør. I 2025 gjorde et oljeutslipp fra plattformen Njord at store klumper med olje traff kysten av Trøndelag og Nordland. Oljevernberedskapen er ikke god nok, og det er derfor risiko for skade på naturen selv med relativt små utslipp.
Oljeboring i spesielt sårbare områder
Flere av områdene som åpnes for oljeboring ligger også i spesielt sårbare naturområder. Miljødirektoratet “fraråder sterkt” å åpne for oljeleting i områder med sårbare naturtyper og arter som tobis, bambuskorall og sjøfugl.
38 av blokkene som er delt ut ligger i Barentshavet, som er ett av verdens mest produktive og sårbare økosystemer. Barentshavet er hjemmet til store mengder plankton og fiskebestander. Vi finner også sjøfuglen lomvi, som svømmer fra Bjørnøya og sørover hvert år. Millioner av sjøfugl hekker i Barentshavet hvert år, og er avhengig av plankton og småfisk. Flere av artene, som lomvi og lundefugl, er sterkt truet. Nå vil regjeringen tillate oljeboring enda lengre nord, nærmere iskantsonen enn før. På grunn av store avstander og tøffere værforhold vil også opprydding etter ulykker og oljesøl være enda vanskeligere nord i Barentshavet. Det er en altfor stor risiko for dyrelivet og naturen i Barentshavet.
Klimaet tåler ikke mer olje og gass
En fjerdedel av Norges totale klimagassutslipp kommer fra produksjon av olje og gass. De største utslippene kommer likevel når oljen og gassen brennes. Om vi skal nå målene i Parisavtalen, er det ikke rom for å lete etter mer olje og gass. Det er allerede funnet mer fossile brensler enn vi kan brenne. Det tar i snitt mer enn 13 år fra det gjøres funn til et olje- eller gassfelt kommer i produksjon. Lisenser tildelt i 2026 vil altså kunne forventes å komme i gang med produksjon på 2040-tallet. Der vil det da produseres olje og gass lenge etter 2050, året da verden skal ha netto null utslipp. Klimautvalget anbefaler derfor å trappe ned utvinning av olje og gass, og lage en plan for utfasing.
Ikke for sent å snu
Regjeringen har nå åpnet for at oljeselskaper søker om å åpne felt for leting og produksjon. Likevel er det ikke for sent å snu. Nå er det forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett. Der kan partiene forhandle ut enkelte områder, som allikevel ikke skal åpnes for olje. Nå heier vi på ansvarlige politikere, som kan hjelpe regjeringen å forstå verdien av det verdifulle havet, naturen og dyrelivet vårt.
