Derfor må vi verne Barentshavet mot oljeboring

Barentshavet er hjemmet til sårbare arter og et unikt økosystem. Samtidig som verden må redusere utvinning og bruk av kull, olje og gass for å klare klimamålene, deler regjeringen ut oljelisenser langt mot nord. Tidligere i år delte regjeringen ut 57 nye utvinningslisenser til olje og gass på norsk sokkel.

En ny undersøkelse fra NRK viser at staten konsekvent velger å ikke lytte til miljøfaglige råd i vurdering av nye oljefelt. Over 200 ganger har Miljødirektoratet frarådet åpning av spesifikke områder for olje- og gassvirksomhet, av hensyn til natur og dyreliv – de aller fleste i Barentshavet. Ingen av rådene har blitt tatt til følge.  

Klimaendringene er fire ganger raskere i Arktis

I Barentshavet og i Arktis smelter havisen raskt på grunn av global oppvarming, og vannet til varmere. Global oppvarming skjer fire ganger raskere i Arktis enn i resten av verden. Mindre sjøis og smeltende isbreer betyr at havet tar opp mer varme fra solstrålene, som forsterker problemet med høyere havnivå. Dette betyr at når isen smelter i Arktis, får det konsekvenser over hele verden.  

Sårbart økosystem

Barentshavet er ett av verdens mest produktive og sårbare økosystemer. Havområdene våre er under press fra oppdrett, forurensing, bunntråling og petroleumsvirksomhet. For mange arter og økosystemer er den samlede belastningen altfor stor. Barentshavet er hjemmet til store mengder plankton og fiskebestander. Vi finner også sjøfuglen lomvi, som svømmer fra Bjørnøya og sørover hvert år. Lomvien er regnet som kritisk truet. Norge har et ansvar for å bevare leveområder for sjøfuglene lomvi, lundefugl og alke. Gjennom den internasjonale Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) er Norge forpliktet til å bevare og beskytte minst 30 prosent av havarealet vårt.  

Iskanten

Iskantsonen er et område i Arktis som veksler mellom å være islagt og bart – enkelt forklart overgangen mellom is og hav. Dette er et av de mest verdifulle og sårbare naturområdene vi har. Når isen trekker nordover om våren, yrer det av liv i havet. Både fisk, plankton, sjøfugler og pattedyr er avhengige av iskanten. Olje- og gassvirksomhet i dette området vil kunne føre til langt større økologiske konsekvenser enn i andre havområder. 

Naturvernforbundet mener at iskantsonen er for sårbart til at det bør tillates petroleumsvirksomhet eller annen type aktivitet som utgjør en trussel for livet i Arktis. Derfor bør hele iskantsonen etableres som et marint verneområde. 

Scanpix, Arne Nævra

Dårlig beredskap

I Barentshavet gjør stor avstand til land, fare for is, høye bølger, mørketid og vinterstormer at oljeproduksjon er mer risikabelt enn andre steder. Dersom det skulle skje en alvorlig ulykke vil ikke oljevernberedskapen være god nok til å kunne hindre at oljen treffer de aller mest sårbare områdene i Arktis. Det er svært vanskelig å rydde oljesøl fra is. Selv mindre oljesøl vil være livsfarlig for sjøfugler. I 2025 nådde oljesøl på 77 000 liter kysten av Trøndelag i store klumper, etter et uhell på en Equinor-plattform. Etter nesten et år med opprydding var bare en femtedel samlet inn.  

Å fase ut olje og gass er det beste valget vi kan ta nå

Produksjon og forbrenning av kull, olje og gass er den største bidragsyteren til de raske klimaendringene i Arktis. Dersom Norge og verden skal klare målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, kan vi ikke lete etter mer olje og gass. Likevel fortsetter regjeringen å dele ut letelisenser for olje og gass på norsk sokkel.   

Store investeringer i olje låser fast arbeidskraft, kompetanse og penger som vi trenger i andre næringer. Norge må følge anbefalingen fra Klimautvalget, og legge en plan for sluttfasen av norsk olje- og gassproduksjon.  

Vi må ta på alvor ansvaret for den rike naturen i Barentshavet, og ikke tillate olje og gassvirksomhet midt i fiskens og sjøfuglens matfat!