Når verdens land møtes i den meksikanske badebyen om en drøy uke for å jobbe videre med en ny klimaavtale, er det få som forventer store framskritt. 

Fortsatt er summen av utslippsreduksjonene statene har lovet altfor liten. Målet er å ikke overstige temperaturøkningen med mer en 2 grader, som er det forskerne mener kloden maksimalt kan tåle uten alt for store og irreversible konsekvenser. 

Med de utslippsreduksjonene som har blitt lovet nå, vil temperaturøkningen sannsynligvis ligge på ca 3,5 grader.

Kan bare legge grunnlaget
Heller ikke leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken tror at vi kommer til å få den avtalen vi trenger i Cancún. Men han mener vi kan komme nærmere målet. 

– I Mexico kommer det til å stå mellom to valg: Å formalisere de løftene vi fikk i København, eller legge ned grunnsteinene for den framtidige avtalen klimaet faktisk trenger. Det siste vil bety utslippsforpliktelser i tråd med to-gradersmålet, finansieringsforpliktelser i tråd med det faktiske behovet, og en juridisk bindende avtale, sier Haltbrekken.

Forhandlingsleder Rosland er enig i at det trengs både høyere ambisjoner på utslippskutt, og en mer bindende avtale. Men den kommer ikke nå. 

– Det har vokst fram en realitetsorientering rundt hva man kan forvente av Cancún. Årets forhandlinger kan primært ikke bli noe mer enn et sted hvor man legger grunnlaget for en bindende avtale på sikt, sier han. 

Vil forplikte landene til å kutte
I København i fjor endte man med en løsning der landene kunne melde inn hvor mye de var villige til å kutte, en såkalt bottom up-løsning.

Haltbrekken vil ha en juridisk bindende løsning der man ser på utslippsmengden som kreves for å nå målet med bare 2 graders temperaturøkning, for så å fordele dette på landene – en såkalt top down-løsning.

Spørsmålet om hvordan landene skal dele byrden, vil bli et av de største temaene på forhandlingene som starter den 29. november. Frontene mellom rike og fattige land er tidvis steile, der de mest kompromissløse leirene er anført av Kina og USA.

Men Haltbrekken advarer mot en diskusjon om hvorvidt de fattige landene må bidra mer:

– Å si at det er utslippene i Kina som teller, er feil fokus. Faktisk er u-landene i ferd med å møte kravene for utslipsskutt i større grad enn de rike landene, påpeker Haltbrekken. 

Han mener de rike landene ikke kan kjøpe seg ut av knipa ved å betale for økte utslippskutt i fattige land, og dermed slippe å kutte selv

– Vi har en forpliktelse til å kutte hjemme, samtidig som vi må bidra økonomisk, sier han.

---

Uttalelsene fra Rosland og Haltbrekken er hentet fra deres innlegg på dagens seminar «Fra Nagoya til Cancún», som ble arrangert av Naturvernforbundet, Regnskogsfondet og Utviklingsfondet i Oslo i dag onsdag 17. november.