Avdekker grove feil i norsk skogbruk
I en ny rapport avdekker Naturvernforbundet omfattende mangler i skogbrukets miljøregistrering av skog. Store naturverdier med en lang rekke sjeldne naturtyper og truede arter blir ikke funnet av registrantene fra næringen, ifølge Naturvernforbundets rapport.
– Skogbrukets miljøregistrering fungerer ikke, og vi er i ferd med å miste mange av de siste gamle naturskogene våre. Hvis det ikke gjøres noe, vil det snart være for sent å redde det rike artsmangfoldet i norske skoger, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
NRK avslørte søndag svært mangelfull registrering av de store naturverdiene i Vermedalen i Telemark. En samlerapport fra Naturvernforbundets viser at eksempelet ikke er uvanlig. Naturvernforbundet har gått skogbruket etter i sømmene og undersøkt 33 områder hvor skogbruket har foretatt såkalt MiS-registrering (miljøregistrering i skog). I rapporten dokumenteres 100 eksempler på store naturverdier som skogbruket skulle ha fanget opp, hvis registreringen ble gjennomført på riktig måte.
– Vi finner store mangler og feil overalt hvor vi har undersøkt. Det viser seg at skogbruket hogger skogen uten å vite hva den inneholder, stikk i strid med skogloven og skogbrukets egen sertifiseringsordning, sier Gulowsen.
Fram til år 2000 var det fagbiologer som pekte ut områder med særlig verdi for naturmangfoldet. I tiden etter er dette overlatt til næringen. MiS-registreringene utføres ofte av personer ansatt i tømmerkjøpernes takstavdelinger.
I stedet for å prøve å finne fram til de mest biologisk rike områdene, ser det ut til at målet har vært å unngå kartlegging av områder med mye tømmer. På denne måten sviktes begge de overordnete målene for registreringen; at all skog som kan være aktuell for hogst skulle registreres, og at registreringene skulle være etterprøvbare, står det å lese i Naturvernforbundets rapport.
– Skognæringen har fått tillit til selv å registrere naturverdiene. Vår rapport dokumentere at tilliten er grovt misligholdt, sier Gulowsen.
Skogområder som ikke er fanget opp i MiS-registreringen kan hogges, og tømmeret blir solgt som «miljømerket» etter sertifiseringene PEFC eller FSC. Sertifiseringskriteriene er fastsatt av næringen selv, og skogbruket står også fritt til å velge hvem som skal kontrollere seg.
– Dette er en sikker oppskrift på en stor og fet havresekk til bukken. Hvert år hogges det omfattende områder som ikke er undersøkt for naturverdier. Uerstattelige naturskoger har gått tapt – og går fortsatt tapt – som følge av det som må karakteriseres nærmest som svindel, sier Gulowsen.
Naturvernforbundet har i flere år forsøkt å få ut dokumentasjon for MiS-registrering av norske skoger, uten å lykkes. En lang rekke innsynskrav er sendt, men ingen av aktørene i skogbruket har kunnet dokumentere at de har gjort miljøregistreringer i tråd med gjeldende lover og regelverk.
– Vår påstand er – inntil etterprøvbar dokumentasjon framlegges – at de norske skogene ikke er registrert for naturverdier, og at skogbruket derfor drives i strid med både norsk lov og miljøsertifiseringen,står det i Naturvernforbundets rapport.