– Hva skal folk ete?

Så enkelt, og så vanskelig. «Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt», meldte daværende innvandrings- og integreringsminister, nå FrP-leder, Sylvi Listhaug på Facebook i 2016. Dette var det store gjennombruddet for mat (og drikke, for den saks skyld) som identitetspolitikk på høyeste nivå i norsk politisk debatt. En og annen veganer i MDG kunne ikke demme opp for det.

Ribbe som identitetsmarkør

Siden har et utvalg miljøvernskeptikere postet bilde av juleribba si på ymse sosiale medier med ujevne mellomrom – fordi de vet at det signaliserer langt mer enn at man liker å spise ribbe. Mat har blitt et symbol, en fane du bærer høyt for å vise hvem du er. Men blir du det du spiser – eller spiser du det du er? Eller det du vil bli? Uansett er det ingenting i veien for ei saftig ribbe innimellom – for eksempel til jul. Men:

– Du får ti ganger mer matenergi ut av et areal matjord om du dyrker grønnsaker, bønner eller korn til menneskemat, enn om du dyrker dyrefôr og spiser dyra, sier Thomas Cottis.

Finner svar i kostråd

Energi- og miljømessig er det altså gode argumenter for å dreie mer av forbruket over mot plantekost. Det betyr ikke at du må gi opp juleribba eller pinnekjøttet, men kanskje at du minker noe på kjøttmengden til daglig?

– Svaret på hva folk skal ete, finner vi egentlig i kostholdsrådene. Nå har vi fått solid gjennomarbeidede nordiske kostholdsråd, som så har blitt «oversatt» til norske forhold. Følger vi disse, får vi et kosthold som er bedre både for helsa, for klimaet, for naturen og som bruker mindre energi, fastholder Cottis.

– I tillegg er det god samfunnsøkonomi. Divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund, mener samfunnet kunne ha spart mellom 250 og 300 milliarder kroner årlig hvis alle fulgte kostholdsrådene. De er gjennomarbeidet og godt dokumenterte. Den fremvisningen av kjøtt som identitetsmarkør, det er en irrasjonell trend, sier Cottis.

Mye plantemat

Selv sverger han til å gjøre det enkelt. Det er overraskende mye av norsk tradisjonsmat som er plantebasert. Fra 1959 til i dag har mengden kjøtt hver av oss nordmenn spiser, blitt doblet. Og tradisjonsmaten er jo noe som henger igjen fra gammelt av – så da er det naturlig at mange retter har mindre kjøtt i seg enn dagens trendmat. Brød er en grunnpilar i norsk kosthold – det samme er grøt. Pannekaker, tomatsuppe, raspeball, betasuppe – svært mye tradisjonell norsk mat består i hovedsak av grønnsaker, med en liten andel kjøtt for å gi smak. Og alt serveres – oftest – med poteter.

Samtidig er det mye av trendmaten som er importert fra utlandet, som pizza, pasta, wokretter, indiske curryer, falafel, poke bowl, taco, vietnamesiske baguetter og nudelretter som enten er kjøttfrie i utgangspunktet, eller kan serveres med lite kjøtt. Norges kanskje viktigste matressurs er den naturlige fisken vår – villfanget fisk som man kan kalle det. Vi kan og bør spise mye mer naturlig fisk, for helse og sjølforsyning, mener Cottis.

– Jeg oppfordrer alle til å kjøpe mest mulig norske råvarer av plantemat. Da bidrar du til endring av norsk landbruk i retning av økt sjølforsyning og mer miljø- og klimavennlig produksjon, sier Cottis.

Ikke gjør det så vanskelig!

– Når det gjelder mat så liker jeg å gjøre det enkelt i hverdagen. Mange av de flotte, nye oppskriftene på plantebasert mat kan fort bli litt avanserte, i hvert fall for en mann som skal lage middag – kjapt. Til middag steker jeg ofte bare sammen noen grønnsaker og løk – det blir godt uansett hva du har oppi. Heller på litt melk, og så varierer med godt krydder. Asiatisk den ene dagen, Meksikansk den neste. Kokte eller stekte poteter i tillegg. Snadder. Og ovnsbakte grønnsaker og potetbåter, vet du – det er enkelt, det! 20 minutter i ovnen, alt på en stekeplate med litt olje og krydder. Så tar du grøt en dag og pannekaker en annen dag, og vips er de aller fleste hverdagsmiddagene kjøttfrie. Så kan du kose deg med steik på søndag, smiler Cottis.

Han skryter av Naturvernforbundets politikk med å servere i stor grad plantebasert mat på arrangementer, og ser en økt satsning på mat og miljø som en stor mulighet for lokallag som vil arbeide på nye måter.

– Mat er spennende! Folk flest er opptatt av mat. Å arrangere kvelder der folk lager mat sammen, kurs om sunn og miljøvennlig hverdagsmat, og koselige kvelder med matprat og matlaging. Kanskje kan dere invitere en lokal kokk til å komme med inspirasjon? Samarbeide med bygdekvinnelag, husmorlag, velforeninger eller andre som har interesser i samme gate? Her er mulighetene store, sier Cottis.