Lager du mat, kommer du ikke unna at noe må kastes. Skrell, jordflekker, skinn, bein, brusk – slikt fyller fort opp posen med matavfall.

Jo mer mat du lager fra grunnen av, jo fortere vil posen fylles opp av slikt som vi ikke spiser. Men det er jo positivt, hyggelig og sunt å lage mat fra grunnen av! Målet er derfor ikke null matsvinn hjemme, men å redusere det unødvendige matsvinnet – det vi kan unngå ved å endre vaner og forestillinger.

Kjøper du mye halvfabrikata og ferdige retter, vil mye av matsvinnet være usynlig for deg. Det har skjedd på fabrikker, gårder og i butikker – før maten kom til deg. Selv ender du antagelig opp med mye plastavfall, og sannsynligvis mindre matavfall i din egen søppelbøtte.

Vi kaster mindre mat

Fra 2015 til 2024 reduserte norske husholdninger matsvinnet med 19 prosent. Det gikk ned fra 42,6 kilo til 34,5 kilo per år. Det var nedgang i alle kategoriene som var med i undersøkelsen. Kategoriene er: brød og bakevarer, frukt og grønt, kjøtt, fisk, meieriprodukter, måltidsrester og «annet nyttbart. Dette kommer fram av av en ny analyse utført av Norsus for Matvett. Ikke alle sektorer er med i denne analysen. Jordbruk og sjømat rapporteres senere.

Selvrapportert matsvinn gikk ned 10 prosent fra 2022 til 2024 og viser den samme trenden, ifølge en spørreundersøkelse.

Så er det uvisst hva reduksjonen skyldes – men det er nok en kombinasjon av større bevissthet rundt bruk av mat, økende forbruk av ferdigretter (som gjør at matsvinnet skjer andre steder enn hjemme hos deg) og økonomi.

Matprisene har nemlig økt mye de siste årene. Å redusere matsvinnet er sunn fornuft som gjør at du sparer penger, og som i tillegg bedrer klimagassutslipp og naturtap – fordi du utnytter den maten som allerede er produsert på en bedre måte.

Holdbarhetsmerking

I denne NRK-artikkelen påpeker kokk Markus Storm Dalseng at holdbarhetsdatoene på tørrvarer ofte er latterlig korte, og at mange av dem har nær evig holdbarhet. «på tide å skru av autopiloten og skru på sansene», sier kokken i artikkelen.

Det snakkes og skrives mer om holdbarhetsmerking og matredding enn tidligere. Lær deg forskjellen på «siste forbruksdag» og «best før»!

Er en matvare merket «best før», er den av en type som sannsynligvis også er «god etter». Den blir ikke lett bedervet. Bruk sansene dine. Lukt og smak på varen – og hvis matvaren lukter og smaker godt, er den fullt brukbar.

«Siste forbruksdag» brukes på mat som fort blir ødelagt. Oppskjært kjøttpålegg, fersk fisk, kjøttdeig og kylling er eksempler på slik mat. Her er det viktigere å planlegge innkjøp og bruk, så du får spist opp maten før den merkede datoen – den kan være helseskadelig etter utløpsdato.

Så har du mat med lang holdbarhet – men som forringes fra den dagen du åpner pakken. Hermetikk og vakuumerte produkter hører til her. Eksempel: en boks makrell i tomat kan holde seg god i årevis – helt frem til du åpner den, da bør den spises i løpet av et par dager.

Fem matsvinnøyeblikk

Forskerne Aina Stensgård og Sigrid Møyner Hohle trekker fram fem tidspunkter som er avgjørende for hvor mye mat du kaster.

• Planlegging av måltider og innkjøp
• Innkjøp – hva skjer i kjøpsøyeblikket?
• Oppbevaring og oversikt før tilberedning
• Tilberedning – passende mengde og utnyttelse av rester
• Spising og rydding – måltidsstørrelser, hva skjer med rester?

Over en firedel av matsvinnet i norske husholdninger kommer fra frukt og grønnsaker, og en femtedel er brød og bakervarer. Den største gruppen er likevel middagsrester som kastes.

Lag en plan B

De færreste ønsker å kaste mat. Men livet skjer, og uka blir ofte ikke helt slik vi så for oss da vi gjorde innkjøp. Like viktig som plan A er derfor plan B. Hva skal du gjøre med ingrediensene om det ikke blir laget middag på onsdag? Kan de fryses, forskyver du matplanen, eller har du andre ideer?