Hvert år modnes hundretusenvis av epler rundt om i norske hager. I fjor gikk tonnevis til spille. I prosjektet "Bli en fruktredder" tar vi vare på fruktressursene.
Stortinget har vedtatt lovendringer som gjør mange grønnvaskingspraksiser ulovlige. Samtidig pålegges produsenter å informere om varers holdbarhet og reparerbarhet.
Det vil pinnsvinet sette stor pris på!
"Du kjøper. Naturen betaler"-kampanjen
18. april arrangeres Naturvernforbundets årlige klesbyttedag. Mengder med brukte plagg bytter eier, og folk får fornyet sine garderober uten å kjøpe nye klær. I år oppfordrer vi i tillegg våre arrangører til å si nei takk til plagg fra nettbutikker som Temu og Shein.
Prosjektet handler om tilstrekkelighet (sufficiency) som klimatiltak og for bærekraftige livsstiler i nordiske og baltiske land og Belarus. Naturvernforbundet samarbeider med sivilsamfunnsorganisasjoner fra Danmark, Sverige, Estland og Litauen/Belarus i perioden 2025–2026.
Høna har forsvunnet fra butikken. Tradisjonsrik og god mat forsvinner fra frysedisken. Nortura skylder på Mattilsynets tolkning av regelverket – som er strengere enn i våre naboland.
Å kutte momsen på reparasjoner er et effektivt grep som vil gjøre det enklere for folk å ta smarte valg. Det har bred støtte i befolkningen, næringslivet og på det nye Stortinget. Så hvorfor er det ikke nevnt i statsbudsjettet?
Mange av oss har ting som vi skal reparere selv eller få reparert. Men, så blir det liggende og til slutt glemt. Nå er tiden inne for å få gjort noe med det.
Her finner du eksempler på hvordan du kan lage gode og populære retter basert på det du allerede har i skap og skuffer.
Er ikke norsk landbruk så strengt regulert at det spiller liten rolle hva vi velger?
All matproduksjon påvirker klima og natur. Derfor bør vi utnytte maten vi produserer så godt som mulig.
Å bruke den maten du har i hus er smart, både for lommeboka, tidsklemma og naturen.
En rekke lover og forskrifter skal oppdateres for å være i tråd med EUs forbrukerrettigheter. Naturvernforbundet ber om lengre reklamasjonsfrister
Systemet for innsamling av tekstiler er rotete og usammenhengende, og det er ulikt fra kommune til kommune. Det er ikke rart folk blir forvirret.
Naturvernforbundet fylkes- og lokallag kan søke om aktivitetstilskudd for å arrangere aktiviteter som fremmer reparasjon
Noen leverandører av stekepanner merker eller omtaler produkter som "PFOS eller PFOA-frie", selv om stoffene er forbudt i Norge. Naturvernforbundet ber om forbud mot alle PFAS-varianter.
Ekspertutvalg har foreslått en rekke konkrete tiltak for å sette fortgang i Norges overgang til en mer sirkulær økonomi
Bare 2 % av forbrukte materialer går inn i ny produksjon. Til tross for mer gjenbruk, har den tradisjonelle økonomien økt tilsvarende. Økonomien er ikke mer sirkulær enn for fem år siden
Nordmenn kjøper mye elektronikk. Vi har både mange typer produkter og vi bytter dem ut ofte. Vi kaster derfor nesten fire ganger mer enn verdensgjennomsnittet.
24. juli er verdens overforbruksdag. Vi har da brukt opp vde ressursene som jorda skaper i løpet av et helt år. Resten av året lever verden på krita.
Matsvinn påvirker både miljøet og økonomien. Regjeringen har lagt fram et lovforslag, kalt matsvinnloven. Naturvernforbundet støtter forslaget og har fått medhold i flere forslag.
Selv om vi har sterk økonomisk vekst, faller nordmenns lykkenivå.
Billig direkteimport er risikabelt – både for deg og naturen.
Selv om nordmenn nå beholder telefonene våre et halvt år lenger enn for noen år siden, byttes de fremdeles lenge før teknisk levetid er over.
Fra januar 2025 skal tekstiler kildesorteres, og alle kommuner blir pålagt å ha system for å samle inn tekstilavfallet. Hvordan dette rent praktisk skal skje, vil variere rundt om i landet.
Linka Neumann har samlet 14 designere med totalt 26 strikkeoppskrifter i en fargesprakende bok til inntekt for naturen.
I 2022 vedtok FNs miljøforsamling et mandat om å utarbeide en global plastavtale for å begrense plastforbruket i verden. Den siste forhandlingsrunden om den globale plastavtalen ble gjennomført i august 2025.
Etter ett år med erfaringer fra det franske systemet for merking av reparerbarhet i fem produktkategorier, ser vi nå hvordan det har fungert.
Frivillige fra 31 land viser at reparasjoner er mulige, men også hva som trengs for at flere produkter skal kunne repareres.
