Ny lov skal redusere matsvinn

Matsvinn påvirker både miljøet og økonomien. Nå jobber regjeringen med en ny lov, kalt matsvinnloven. Naturvernforbundet støtter forslaget og har gitt innspill til forbedringer

Getty Images
Getty Images

Naturvernforbundet støtter innføring av en matsvinnlov og mener det vil ha positive effekter på klimaet, ressursutnyttelsen og Norges selvberging. Her er de viktigste punktene fra forslaget og Naturvernforbundets innspill i høringa.

Hva er matsvinn og hvorfor en egen lov?

Lovforslaget definerer matsvinn som produkter produsert for menneskelig konsum som ikke blir spist. Naturvernforbundet mener definisjonen bør utvides fra næringsmidler som er produsert med hensikt å være mat for mennesker, til å inkludere matressurser som i dag går direkte til dyrefôr. Eksempler på dette er verpehøns, geitekillinger og nedpløyde grønnsaker. Dette vil sikre at flere ressurser blir utnyttet til menneskemat.

Naturvernforbundet mener det som er innenfor både den grønne og røde streken, skal omfattes av loven om matsvinn.
Også importert mat må inkluderes.

Høringsnotatet fra regjeringen konsentrerer seg om mat produsert i Norge. Naturvernforbundet mener at loven også bør omfatte importert mat. Vi importerer årlig mat for over 1.000 milliarder kroner og dette utgjør en betydelig del av maten vi spiser.

Hovedbegrunnelsen for loven er å redusere klimaeffektene av matsvinn. Naturvernforbundet påpeker at loven vil være viktig for redusert artstap og arealtap. Ifølge denne rapporten skyldes 71 prosent av potensielt artstap vårt matforbruk. Dermed vil redusert matsvinn også bidra til å bevare naturen og artsmangfold.

Bransjeavtalen har vært viktig for å redusere matsvinn, men den er ikke nok. Naturvernforbundet påpeker at det er nødvendig med konkrete krav og virkemidler i forskrifter. Dette vil sikre at det ikke skapes et lovtomt rom hvor de som bryter reglene, ikke kan gjennomføres.

Donasjonsplikt reduserer matsvinn

Donasjon av overskuddsmat er et effektivt tiltak mot matsvinn. Naturvern-forbundet støtter forslaget om å innføre en plikt for alle aktører fra produsenter til og med grossister om å donere mat som er i ferd med å gå ut på dato til matsentraler og frivillige organisasjoner. Dette vil sikre at mer mat blir utnyttet i stedet for å bli kastet. Naturvernforbundet mener det bør være en raus definisjon av hvem som kan motta donert mat.

Nedprising reduserer matsvinn

Det foreslås at dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner systematisk må prise ned varer med kort holdbarhet. Mange utsalgssteder gjør dette også i dag, men nedprising bør være et krav. Også utsalgssteder bør fremdeles også kunne donere mat.

Naturvernforbundet støtter at overtredelser av loven skal kunne straffes med bøter. Dette vil sikre at loven har reell effekt og ikke bare får symbolsk verdi. Klare forskrifter og sanksjonsmuligheter er nødvendig for å oppnå målene om redusert matsvinn.

Forbrukernes ansvar

Matsvinnloven er et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid. Ved å inkludere flere matressurser, blant annet importert mat, samt å innføre konkrete krav og sanksjoner, kan vi redusere matsvinnet betydelig. Dette vil ikke bare ha positive effekter på klimaet, men også bidra til å bevare naturen og utnytte ressursene bedre.

Getty Images
Det er viktig å lukte og smake på maten. Den er ofte god lenge etter «best før» datoen. Sammen med bedre planlegging av innkjøp og systematisk bruk av rester, kan også forbrukerne bidra til å redusere matsvinn.

Det største matsvinnet skjer hjemme. Selv om næringsmiddelbransjen får et større ansvar for effektene av sine pakningsstørrelser og salgsenheter, kan hver av oss gjøre vårt. Vi kan planlegge innkjøp bedre, passe på å bruke opp rester og ikke minst – vi kan gjøre egne vurderinger. «Best før, men ofte like god etter», betyr at vi kan stole på vår egen lukte- og smakssans om holdbarhetsdatoen er passert.

Her kan du lese regjeringens forslag:

Her kan du lese Naturvernforbundets høringssvar.