Bruk det du har-oppskrifter
Her finner du eksempler på hvordan du kan lage gode og populære retter basert på det du allerede har i skap og skuffer.
Å bruke den maten du har før du kjøper nytt, handler i liten grad om oppskrifter, men mer om et tankesett. Vi overstrømmes av oppskrifter og de fleste angir nøye hvor mye du skal bruke av hver ingrediens. Her gjør vi motsatt – vi ber deg starte med å åpne kjøleskap, matskap og fryser. Da ser du hva du har og så starter du derfra. Bytt gjerne ut en ingrediens med en annen.
Selv om du skal bruke det du har, så hender det vi må supplere med en eller flere ingredienser. Da kjøper du i alle fall ikke nytt på autopilot, men har en plan.
Blir det for mye, spis det til kveldsmat eller til lunsj dagen etter. Ble det for lite? Fyll på med litt frukt til dessert eller spis litt mer til kveldsmat.
Matproduksjon legger beslag på store arealer, noe som reduserer leveområdene for naturlige arter. Derfor bør vi spise opp den maten vi allerede har produsert – ikke kaste den!
Bruk det du har – suppe
En suppe er en perfekt måte å bruke opp grønnsaksrestene på. Bruk det du har!
Kok opp vann. Finn frem det du har av grønnsaker; tomater, poteter, blomkål, kålrot, squash, gresskar – det meste passer. Har du løk, gulrot og selleri, har du de grønnsakene som italienerne bruker. Del i terninger, og putt alt oppi den kokende gryta. Buljong eller kraft kan gi smak.
Når grønnsakene er møre, moser du suppa. Hell i fløte eller rømme hvis du har skvetter stående. Tilsett krydder etter hva du har i skapet. Urter, chili, spisskummen, gurkemeie, karri – her er mulighetene mange. Smak til med salt og pepper.
Vil du ha hele biter av grønnsaker oppi, tilsetter du disse etter mosing og koker til de er møre.
Serveres som den er, eller med brød. Det er også godt med kokt egg, sprøstekte brødbiter, sopp, bacon eller pølsebiter – eller noe annet crunchy eller salt – oppi suppa.
Bruk det du har – grateng
Alt kan gratineres! Rester av kjøtt og/eller fisk, grønnsaker og gryteretter er en perfekt basis for en grateng. Bruk det du har!
Lag en hvit saus. Smelt smør, og tilsett mel (3 ss for hver halvliter melk). Deretter sper du med melk litt etter litt, mens du visper. Smaksett med salt, pepper, buljong/kraft, urter, ost og/eller krydder.
Del opp restene i mindre biter, og legg i en ildfast form. Tøm over sauseblandingen, og topp med revet ost fra en osteskalk, brødrasp fra en tørr brødskalk – eller ingenting.
Inn i ovnen på 200 grader til det er gjennomvarmt. Kan serveres med salat og brød – eller bare som den er.
Bruk det du har-vafler
Har du melkeskvetter og rømmerester i kjøleskapet? Grøtrestene fra helga? Tørre brødskalker og skiver? Vafl i vei, og bruk det du har!
Putt skvettene og restene i en bolle. Tilsett egg – 3 egg per halvliter flytende. Så pisker du det sammen. Tilsett hvetemel, opprevet brød eller grøtrester til røra har en konsistens som minner om smeltet iskrem. Rør godt for å unngå klumper.
Krydre etter smak – kardemomme, kanel, nellik og vaniljesukker er i hvert fall godt oppi.
Stekes i vaffeljern som vanlige vafler – og serveres med det du måtte ha i skapet av syltetøy, ost, rømme, prim, gomme eller lignende.
Hva er ditt tips for å bruke det du allerede har?
Send oss gjerne ditt tips, enten det er en oppskrift, en vane eller noe annet som funker for deg og din familie.
God nok – eller bør det kastes?
Getty ImagesUsikker på kvaliteten på resten i kjøleskapet? Bruk sansene dine – se etter mugg og råte. Det skal ikke med. Bruk luktesansen din – lukter det greit, så smak litt. Hvis det ser vanlig ut, lukter vanlig og smaker vanlig – da kan du stort sett bruke det.
Naturvernforbundet jobber for å
- redusere matsvinn
- beskytte dyrbar jord mot nedbygging
- øke andelen økologisk landbruk
- redusere bruken av kjemiske sprøytemidler
- unngå overgjødsling og avrenning
- få flere til å følge kostholdsrådene med mer frukt og grønt
- redusere matsvinn i alle ledd, fra dyrking og slakting til hjemme på kjøkkenet
Prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen DNB gjør det mulig for oss å jobbe med å samle og formidle kunnskap, samt vise hvordan hver av oss kan gjøre ting smartere.