Forslagene møtte store protester, og de storstilte planene måtte legges bort. Til slutt sto kampen om Breheimen, der Naturvernforbundet var aktivt med i mobiliseringen.

I 1973 foreslo Statkraft en storstilt utbyggingsplan som gikk ut på å overføre av Øvre Otta til Styggevatnet i Jostedalen og videre til Loen i Nordfjord. Dette forslaget mobiliserte vassdragsvernere. Overføring fra øst til vest ville gi mindre vanntilførsel til Lågen, og Statens forurensningstilsyn advarte mot planen av hensyn til vannkvaliteten i Mjøsa.

Dette gjorde at Statkraft i 1977–1980 la fram et nytt prosjekt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Både Strynevassdraget, Jostedalvassdraget og Loenvassdraget skulle bygges ut. Disse omfattende planene var kontroversielle, særlig utbygging av Loenvassdraget. Statkraft kom derfor med ny plan for utnyttelse av Jostedalsvassdraget alene (Breheimen-sør).

En modifisert utbygging av Jostedalselva ble gjennomført. Det var fortsatt stor strid om Strynevassdraget, der verneverdien er stor og de lokale og nasjonale verneinteressene engasjerte seg. Men uansett ble den storstilte vassdragsutbyggingen i Jotunheimen forhindret.

Aksjonen «Berg Breheimen»

Breheimen/Stryn var fra 1970-årene til 1990-årene svært omstridt og skapte konflikter mellom utbyggingsinteressene og natur- og miljøvernet. Kampen mot utbygging varte i mange år. I spissen sto aksjonen «Berg Breheimen» med mange dyktige ildsjeler i Stryn og Oppstryn og med støtte fra vassdragsvernere i Naturvernforbundet. Hver sommer var det stor mobilisering med teltleir i Oppstryn.

En prosjektgruppe under Nordisk ministerråd konkluderte i 1991 med at Strynevassdraget var et av de mest verneverdige i Norden. Vassdraget ble ikke vurdert i Regjeringens forslag til Verneplan IV (1991), på tross av verneverdiene. Strynevassdraget ble likevel med knapt flertall varig vernet ved stortingsbehandlingen i 1993. «Berg Breheimen» hadde lyktes. Men fortsatt er det noen som ønsker utbygging.

Vernede og regulerte elver og vann i Jotunheimen

Gjende og Sjoa ble vernet mot kraftutbygging i 1973. Etableringen av Jotunheimen nasjonalpark har sikret de sentrale strøk av området mot utbygging. Dessuten har vi fått Breheimen nasjonalpark.

Men Jotunheimens ytterkanter er imidlertid berørt av kraftutbygging. Nedre Heimdalsvatnet, Bygdin og Vinstra er regulert, og i nordøst er Tessa regulert. I sørvest er Tyin, og de fleste av Utlas tilløp fra øst er ført inn til Tyin. Praktisk talt hele området mellom Sognefjellet og Fortundalen berørt av utbyggingen av Fortunsvassdraget.

Kraftutbyggingen har satt spor etter seg også i form av veibygging, f.eks. øverst i Gravdalen sørvest for Leirvassbu, i Koldedalen nordvest for Tyin og gjennom hele Fortundalen.