Verdens behov for å redusere avhengigheten av fossile brensler, og støtte utviklingsland i kampen mot klimaendringer, krever enorme finansielle ressurser. Akkurat dette var hovedtema på årets klimatoppmøte: penger.

Etter en treg start og konfliktfylte forhandlinger som strakte seg over ett døgn på overtid, ble til slutt en enighet oppnådd. Resultatene ble mottatt med delte meninger, der noen ser det som fremskritt, mens andre mener ambisjonene ikke er tilstrekkelige for å møte klimakrisen.

Et nytt klimafinansieringsmål er på plass

Forhandlingene om det nye klimamålet var preget av uenighet om beløp, fordeling og finansieringsmåte. Landene ble enige om 300 milliarder dollar årlig fra rike land innen 2035, men uten avklaring om midlene skal komme fra gaver, lån eller privatfinansiering.

Tallet utgjør et stort gap fra ekspertråd og hva utviklingslandene ville ha, nemlig 1300 milliarder dollar. Ekspertene advarer om økte kostnader og konsekvenser hvis finansieringen uteblir, og understreker viktigheten av at landene selv går inn med et grunnbeløp fra sine budsjetter. Utviklingsland krevde gavebaserte midler for å unngå en gjeldskrise. Hvor stor denne andelen blir er usikkert.

Mange utviklingsland dro fra forhandlingene i fortvilelse. Indias delegat på toppmøte, Chandni Raina, kalte resultatet ynkelig.

Selv om målet er en tredobling av dagens klimamål på 100 milliarder dollar, gir det ingen konkrete forpliktelser til enkeltland, som må avgjøre hvordan det skal innfris. Dette er opp til landene selv.

Et globalt kvotesystem

Det ble også vedtatt et nytt system for handel med kvoter under Parisavtalen. Kvotekjøp innebærer at land kan kjøpe utslippskutt, i form av kvoter, i andre land og kan så trekke de fra sitt eget utslippsbudsjett. På denne måten kan land bruke det til å oppnå målene de har sendt inn til Parisavtalen. .

Intensjonen er å kanalisere mer penger til utviklingsland. Men slik løsning risikerer å forsinke nødvendige klimatiltak i land med høye utslipp. Samtidig er de faktiske utslippskuttene fra prosjektene er svært usikre. Dette gjør det vanskeligere å holde kontroll på samlede utslipp.

Flere miljøorganisasjoner vil derfor ikke at denne typen finansiering skal inngå som Klimafinansiering. Det er ikke nevnt spesifikt i klimafinansieringsmålet, men heller ikke utelukket. Det er et enormt behov for penger, men både utviklingsland og miljøorganisasjoner mener at offentlig og gavebasert finansiering bør prioriteres før andre former for bidrag vurderes. Dette er kritisk for de mest sårbare landene.

Hva med Norge?

Norge la selv ingen nye penger på bordet under forhandlingene og har dermed ikke enda lovet å bidra med mer penger mot det nye globale klimafinansieringsmålet.

Norges svar på klimafinansiering har derimot vært å inngå avtaler om kvotekjøp. Norge har brukt store deler av tiden på toppmøte med å inngå avtaler med utviklingsland gjennom ‘Norwegian Global Emission Reduction Initiative’. klimaninisteren, Tore O. Sanvik, hevder at disse ikke skal bli brukt til å dekke over klimamålene våre opp mot 2030. Men denne muligheten kan de likevel benytte seg av i fremtiden, om de vil, i følge klimamålene som er sendt inn til Parisavtalen.

Nye klimamål for 2035

Alle land skal levere inn nye klimamål i løpet av våren 2035. Nye mål er avgjørende fordi de fungerer som veikart for hvordan land planlegger å redusere sine klimagassutslipp og tilpasse seg klimaendringene.

De samlede klimamålene for 2030 ble vurdert før toppmøtet og konkluderte med at verden er på vei mot en temperaturøkning på minst 2,5 grader  – langt over Parisavtalens mål om å holde oss under 1,5 grader, med maksimum på 2 grader.

Flere land la fram sine nye klimamål på toppmøte. Storbritannia har annonsert en ambisiøs plan om å kutte 81 % av utslippene innen 2035 sammenlignet med 1990-nivået. Norges forslag til klimamål er fortsatt ute på høring, med et foreslått kutt på mellom 55 og 80 prosent – potensielt ikke spesielt ambisiøst.

Etter hvert som tiden går, blir det både vanskeligere og dyrere å redusere utslippene, og flere menneskeliv vil gå tapt. Rike oljeland som må Norge stille opp.

Flere artikler