To av ti arter på rødlista

Av de 23 405 artene som er vurdert står hele 4957 (21 %) arter på Norsk rødliste for arter 2021. Det er en økning i antall truede arter siden forrige rødliste (2015). Ni av ti truede arter er i tilbakegang. – Det er svært alvorlig og viser at utviklingen for artsmangfoldet i Norge går i feil retning, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Utviklingen for truede arter i Norge går dessverre i feil retning. Blant artene som ble vurdert både i 2015 og i 2021 har det kommet flere arter inn på rødlista (333) enn som har gått ut (309). Det er også flere som er blitt mer truet enn som er blitt mindre truet. 1839 arter er vurdert for Rødlista for første gang. 1523 reviderte arter har endret kategori fra 2015 til 2021. Blant disse er det en reell økning i antall truede arter, selv om antallet rødlistearter har holdt seg stabilt.

– Det er alvorlig at det blir et økende antall truede arter i Norge. Dette viser også at naturforvaltningen er for dårlig slik at presset øker på naturen og artene våre, på tross av at vi har forpliktet oss til å endre kurs, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Det er fremdeles arealendringer med ødeleggelse av viktig natur som er den største negative faktoren for artsmangfoldet. Vi bygger ned og endrer og ødelegger verdifull natur og verner for lite.

– Sentrale miljømyndigheter er for veike, de tør ikke ta ansvar og overordnede grep, men lar for eksempel skogbruket selv bestemme hva som skal gjøres av miljøtiltak. Denne politikken er helt feilslått og fører enda flere arter inn på rødlisten, sier Håpnes.

Naturvernforbundet forventer nå at Støre-regjeringen tar overordne grep for å snu den negative utviklingen så raskt som mulig.

Blant artene om har kommet inn på rødlisten finner vi piggsvin og gråspurv. Begge står nå som nær truet på rødlisten etter reell bestandsnedgang.

Nesten halvparten av de trua artene lever i skogen. Av totalt 2752 truede arter (alle kategoriene unntatt «nær truet», NT) så har 1330 arter (48,3 %) helt eller delvis sine leveområder i skog. Mange er spesialister og lever for eksempel på stående og liggende død ved, gamle trær, i gammel naturskog eller liknende. En del skoglevende arter er også knytta til sjeldne og særegen naturtyper og i skog som i liten grad er negativt påvirket av inngrep eller omfattende flatehogst.

– Dessverre er dagens skogbruk, som domineres av flatehogst og andre svært ødeleggende metoder som sprøyting, gjødsling og markberedning, den aller største trusselen mot mange rødlistede og truede arter, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

– Skogbruket har for dårlig kunnskap om levesteder, økologi og arter. Alt for ofte ødelegges biologisk viktige områder av flatehogst eller andre skogbrukstiltak. Dagens skogbruk utgjør derfor en svært stor trussel mot truede arter i Norge, sier Håpnes.

Skog er også den naturtypen som har flest truede ansvarsarter, 115 arter av 289 totalt. En ansvarsart har minst 25 prosent av sin europeiske populasjon i Norge.

Det finnes også noen lyspunkter og fjellrevens utvikling er bedret en kategori fra kritisk truet (CR) til sterkt truet (EN). Dette skyldes økning av bestanden totalt sett på nasjonalt nivå. Sommeren 2020 ble det registrert 43 ynglinger. Det har vært en økning i bestandene i Sør- og Midt-Norge siden 2008, mens delbestandene lengre nord er i stagnasjon og nedgang. En bedring i av den nasjonale totalbestanden skyldes svært intensiv redningsaksjon med blant annet avl i fangenskap med påfølgende utsettinger samt aktiv støtteforing. Oteren er nå definert som livskraftig (LC) og går dermed ut av rødlista. Det er gledelig, og dette skyldes hovedsakelig en svak bestands-økning og økt geografisk utbredelse.

Klimaendringer får stadig mer betydning for at arter havner på rødlista. Mer enn dobbelt så mange truede arter på rødlista i 2021 påvirkes negativt av klimaendringer sammenlignet med 2015. Klimaendringer som påvirkningsfaktor er fremdeles angitt for ganske få arter, men økningen er tydelig. 211 av de truede artene påvirkes negativt av klimaendringer mot 91 arter i 2015 og hele 70 prosent av disse lever i fjellet. Av arter som er truet som følge av klimaendringer er det 78 moser, 56  karplanter samt 31 fugler og de utgjør halvparten av alle de trua fuglene våre. 

– I fjellet forandrer naturforholdene seg svært raskt og dette skyldes i stor grad klimaendringer. Snøforhold og isbreer endres, og naturtypen snøleier er truet. Dette er natur som stadig overrisles av smeltevann og holder seg fuktig utover sommeren, men som nå tørker slik at de økologiske forholdene endres mye raskere enn artene greier å tilpasse seg. Knutshørapp, et gress som har hele sin verdensutbredelse på Dovrefjell og i Trollheimen-området lever i slike snøleier, og står nå i fare for å dø ut ganske raskt sammen med en rekke mosearter som har samme økologiske krav, sier Håpnes.

Villaks og villrein er ikoniske arter som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare. Det er dessverre en varslet katastrofe når disse to artene nå er definert inn på rødlista med økt økologisk risiko.

– Dette er svært tragisk, men et resultat av dårlig lokal og nasjonal naturforvaltning, sier Håpnes.

– Vi har mye kunnskap om hva som gjennom lang tid har ødelagt og svekket leveområdene til artene. Villreinens leveområder bygges fremdeles ned av hyttebyer, veier, kraftlinjer, vannmagasiner og skianlegg. Slike tekniske inngrep hindrer sesongtrekk og skremmer dyra i sårbare perioder. Villreinens leveområder blir mindre og overlevelsesmulighetene sterkt redusert. Dette har pågått over mange år, men hovedproblemet er at denne nedbyggingen av villreinfjellet fortsetter. Kommunepolitikerne i villreinområdene gjør stadig nye vedtak som spiser opp villreinens leveområder, bit for bit.  All nedbygging i og inntil villreinfjellet må forbys og større arealer må restaureres og tilbakeføres for å gjøre villreinbestandene mer levedyktige, sier Håpnes.

I fjorder og sjøområder langs kysten bygges stadig flere oppdrettsanlegg med gammel, forurensende teknologi. Rømt oppdrettslaks infiserer villaksens gener i elvene og massiv lakselusproduksjon dreper laksebarn (smolt) på vei ut i havet om våren.

– Selv med masse kunnskap så fortsetter politikerne og oppdrettsnæringen å øke antall anlegg som legger enda mer negativt press på villaks og vår kystnatur. Naturvernforbundet har lenge krevd miljøløsninger gjennom å kun tillate lakseoppdrett i lukkede anlegg, men verken lokale eller sentrale myndigheter tar ansvar. Her er det kortsiktig gevinst som rår mens miljøhensyn ignoreres og villaksen lider, sier Håpnes.

Naturvernforbundet forventer nå at Regjeringen og sektordepartementene tar ambisiøse grep for å bidra til å snu artenes negative utvikling. Det ligger et overordnet ansvar hos klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Noen snarlige grep som kan foretas for å bedre forholdene for villrein og villaks er:

– All oppdrett inn i lukkede anlegg.

– Stans alle tildeling av nye oppdrettskonsesjoner i åpne merder.

– Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner må gi laksevassdrag god minstevassføring og andre tiltak må sikre en god økologisk tilstand.

– Etabler flere nasjonale laksefjorder og laksevassdrag og forvalt alle disse strengt i henhold til forutsetningene om  særlig beskyttelse mot negative effekter fra andre samfunnsinteresser.

– Forby alle inngrep i og inntil villreinområdene, slik som hyttebygging, veier, skianlegg o.l.

– Restaurer natur i villreinområder for å tilbakeføre ødelagte arealer og forsterke reinens leveområder (fjerne veier, kraftlinjer og andre tekniske forstyrrelser samt aktivt utvide arealene).