Støtt oss

Fakta om plast

Plasten er overalt rundt oss og kan ha alvorlige konsekvenser for natur og dyreliv.

Hva er plast?

Plast er et syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer (basisplasten) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer). Det magiske med plast er at den tåler nesten alt og kan formes, den kan gjøres hard ved herding, myk ved å tilsette mykgjørere, den kan gjøres gjennomsiktig, vannavstøtende og mindre brennbar. Derfor har den også uendelig mange bruksområder. Men, det som gjør plasten «fantastisk» er også med på å gjøre den veldig problematisk.

Plast er i all hovedsak et petroleumsprodukt, 99% av all plast som produseres i verden i dag produseres fra olje- og gassråstoff. De tilsetningsstoffene som gir plasten ulike egenskaper er ofte forbundet med miljøgifter. Ulike plastprodukter har svært lang nedbrytningstid og brytes ned til mikroskopiske fragmenter som når de havner på avveie, fortsetter å være et problem i naturen som mikroplast. Plast utgjør rundt 80% av det marine avfallet man finner langs kysten, her kan du lese mer om plast i havet og plastforurensning.

Miljøavtrykk gjennom hele verdikjeden

Fra råvareutvinning og produksjon, til avfallshåndtering er det ulike miljøkonsekvenser og store miljøavtrykk langs hele verdikjeden til plast-produktene.

Hentet fra Naturvernforbundet, WWF,FIVH, 2022

Miljøkonsekvenser og plast

Miljøkonsekvenser

  • Klimagassutslipp

Klimagassutslipp fra plastens verdikjede skjer i begge ender av, og underveis i plastens livssyklus. Globale klimagassutslipp forbundet med plast var i 2019 estimert til rundt 850 millioner tonn co2. Dette tilsvarer de samlede utslippene fra 189 kullkraftverk. Dersom ingenting gjøres, vil utslippene i 2050 tilsvare 615 kullkraftverk. (CIEL,2019)

  • Plastforurensning

De mest synlige konsekvensene plasten har hatt på miljøet er forurensningen. Spor etter plast finnes nærmest over alt på planeten vår. Forskerne har funnet plast på verdens høyeste punkter øverst i Himalaya, og på verdens dypeste punkter nederst i Mariane-gropen.  FN estimerer at det kan finnes så mye som 199 millioner tonn plast i verdenshavene, og at det årlig tilføres mellom 9 og 14 millioner tonn. Dersom ingenting gjøres anslår FN at tilførselen vil triples i 2040. (FN, 2021) Her i Norge, er også plastforurensning et omfattende miljøproblem, og det aller meste som ligger langs kysten vår stammer fra oss selv. (Miljøstatus.no)

  • Natur og dyreliv

Plast på avveie er en trussel mot dyrelivet på flere måter. Ved inntak av plast kan dyr lide av kvelning, falsk metthetsfølelse, fordøyelsesproblemer, forgiftning og indre skader. (Miljøstatus.no) Både forlagte fiskeredskaper og annen plast i naturen kan stå for en trussel ved at dyrene blir sittende fast. Det er funnet plast i magen hos alle marine arter som er undersøkt. (Miljøstatus.no) Sjøfugler er særlig utsatt for plasten. Studier har vist at mange sjøfugler har plast i magen, på verdensbasis mister over 1 million sjøfugler livet hvert år ifølge anslag. Sammenheng mellom inntak av plast og sjøfugldødelighet er også dokumentert. Andre marine arter som fisk, hval, koraller og virvelløse dyr blir og skadet og negativt påvirket av plasten.

  • Kjemikalier og miljøgifter

Mer en 6000 ulike kjemikalier er funnet i plast, ca ¼-del av disse er stoffer som gir grunn til bekymring. (Chemichals of concern) Dette inkluderer både tilsetningsstoffer som er tilsatt med vilje for å gi plastproduktene ulike ønskede egenskaper som mykhet, formbarhet, flammesikkert etc. Andre stoffer, såkalte NIASer (Non-intentionally added substances) er ikke tilsatt med vilje. Disse er ofte et resultat av feil i produksjonsprosess, dårlig kontroll på råmateriale evt. resirkulert materiale, eller som en kjemisk reaksjon under produksjon. (Aurisano mfl. 2021) Miljøgifter kan spre seg og bli transportert over store avstander med plast som er på avveie. Når dyr spiser plast, kommer miljøgiftene inn i dyrene og da også inn i næringskjeden. Miljøgifter kan ha negative effekter på immunsystem, reproduksjonsevne og nervesystem. Mennesker kan og være utsatt for eksponering gjennom blant annet emballasje og andre hverdags-plastprodukter. (Zimmerman mfl. 2021)

  • Avfallsbehandling

Det kastes omtrent 540 000 tonn med plast hvert år i Norge, av dette så er det mellom 20-24 % som går til materialgjenvinning. Den største enkeltsektoren for plastbruk i Norge er emballasje. Ca 40% av alt plastavfall i Norge er emballasje, etter det kommer bildekk og deretter tekstiler. (Handelens Miljøfond, 2021, 2023) Det er stor miljønytte i å øke materialgjenvinningsgraden til plasten. Men skal vi klare det, så må vi starte helt i starten av verdikjeden. Veldig mye av den plasten som settes på markedet er ikke egnet for materialgjenvinning. Dette kan være fordi den består av en rekke ulike typer polymer, at den har tilsetningsstoffer som vi ikke vil ha med videre eller at den er laget kun for engangsbruk.       

CIEL, 2019

Fremtidig økning

Plast ble først produsert som forbrukerprodukt på 1950-tallet, i takt med forbruksvekst og tilgangen på billig råstoff har plastproduksjonen virkelig eksplodert. Over halvparten av all plast som noen gang er blitt produsert, er produsert etter år 2000. Den største driveren for økt plastproduksjon er tilgangen på billig gass og stadig nye bruksområder. Økt utvinning av amerikansk skifer-gass, som er billigere og har mer alvorlige miljøkonsekvenser enn annen fossil-gass, har ført til stor økning i den globale plastproduksjonen. Plastindustrien legger selv opp til stor produksjonsøkning, og uten nye reguleringer vil global plastproduksjon tredobles innen 2050 (CIEL, 2019). Det tåler ikke planeten vår.

GRID-Arendal, 2021: https://www.grida.no/resources/15041

Hva må gjøres?

Produksjon og bruk av plast må reduseres kraftig, resirkulering og bedre infrastruktur for avfallsbehandling er viktig, men vil ikke være nok. Vi må rydde den plasten som, allerede er på avveie, men først og fremst må vi stoppe plast-krana. Da må næringslivet og myndigheter gjøre sitt. Vi som forbrukere kan også bidra.  

Naturvernforbundets plastkrav til myndighetene:

  • Innfør materialavgift på bruk av jomfruelig plast.
  • Innfør krav om produsentansvar for all plast som settes på markedet, gi incentiver for å bruke resirkulert plast i nye produkter og sørg for at produsentene får ansvar for å dekke kostnader til opprydning.
  • Innfør generelt forbud mot plast til engangsbruk og gi unntaksløsninger der det er relevant, som for eksempel til medisinsk bruk.
  • Sett et ambisiøst reduksjonsmål for plast på det norske markedet.

Naturvernforbundets plast-tips til deg som vil være med i kampen mot plast-krisen.

  • Bli med på plastrydding!
  • Dropp engangsplasten.
  • Kjøp emballasjefritt og dropp plastposen hvis du kan, bruk heller den sekken eller baggen du har.
  • Sorter alt avfallet hjemme, alltid, og kast plasten på rett sted.
  • Ikke kast plast i do.  
  • Utfordre dine lokale politikere til å gjøre plast-tiltak i din kommune.
  • Bli med i en miljøorganisasjon som jobber politisk.

Vil du lese mer:

Kilder: