Førdefjordens skjebne kan avjøres i Luxembourg

Kampen om Førdefjorden er langt fra over – og saken kan bestemme skjebnen til fjorder, elver og vann i hele landet.

Førdefjorden sett fra EngebøfjelletLuka Tomac
Luka Tomac

Den 10. januar 2024 vil bli stående som en svart dag i norsk miljøhistorie. Dette var dagen da retten ga grønt lys til gruvedumping i Førdefjorden og to miljøorganisasjoner ble dømt til å betale statens saksomkostninger på 1,4 millioner kroner. Men saken ender ikke der, den er anket – og nå går turen til Luxemburg.

I april bestemte Borgarting lagmannsrett at stridsspørsmålet i Fjordsøksmålet skal sendes til behandling i EFTA-domstolen.

– Vi er veldig glade for at lagmannsretten vil gi saken en skikkelig behandling gjennom EFTA-domstolen. Det gir håp om at vi skal kunne hindre gruvedumping og forurensning av norske fjorder, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Inntekter eller ren fjord

Er inntekter og arbeidsplasser grunn god nok til å tillate forurensning av en fjord? Det er hva EFTA-domstolen skal ta stilling til. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til gruvedrift med deponering av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Etter at de tapte i tingretten, anket de saken til lagmannsretten med anmodning om at den blir forelagt EFTA-domstolen.

– Denne saken gjelder terskelen for å gjøre unntak fra en av Europas mest sentrale miljøbestemmelser, nemlig forbudet mot å forringe vannressurser. Det er nettopp derfor det er så viktig for oss at denne miljøloven blir tolket og fulgt opp på rett måte, både for Førdefjorden og andre vannforekomster i Norge og Europa, sier Gulowsen.

Truls Gulowsen
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Foto: Fartein Rudjord

Overordnede samfunnsinteresser

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at statens tillatelse bryter med EUs vanndirektiv og vannforskriften. Ifølge direktivet kreves det overordnede samfunnshensyn, eller «overriding public interest», for å kunne tillate en så omfattende forurensning. Det er dette spørsmålet organisasjonene ønsker at EFTA-domstolen skal ta stilling til. Staten har motsatt seg dette. Den mener at det finnes tilstrekkelig veiledning for å avgjøre søksmålet i eksisterende kilder og at spørsmålet ikke er tvilsomt.

Borgarting lagmannsrett er ikke enig med staten og har gitt miljøorganisasjonene medhold.

«Selv om det finnes avgjørelser fra EU-domstolen som berører tolkningen av bestemmelsen, er det etter forberedende dommers syn grunn til å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Slik forberedende dommer ser det, løser ikke foreliggende rettspraksis de tolkningsspørsmålene som saken reiser», står det i brev fra Borgarting lagmannsrett av 5. mars.

Optimistiske

– Vi er glade for at lagmannsretten støtter vårt syn og er optimistiske med tanke på den videre behandlingen av saken, sier Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.

Det er ventet at saken kommer til behandling i EFTA-domstolen i løpet av høsten 2024. Ettersom Norge ikke er EU-medlem, vil domstolen ikke komme med en dom, men gi en rådgivende uttalelse om hvordan regelen skal forstås. Når saken deretter kommer til behandling i lagmannsretten, vil denne uttalelsen måtte bli tillagt stor vekt.

Gjelder alle vannressurser

Selv om søksmålet gjelder Førdefjorden, vil denne saken få betydning for forvaltningen av alle vannressurser i Norge.

– Hensikten med EUs vanndirektiv er å gi fjorder, vann og elver beskyttelse mot forurensning. Hvis gruvedumping i Førdefjorden skal være tillatt, er det knapt noen grense for hvilke miljøødeleggende virksomheter man kan si ja til. Derfor kan ikke dommen fra Oslo tingrett bli stående, og vi tror at EFTA-domstolen vil støtte vårt syn, sier Blaževičius.

Svært overraskende dom

Dommen fra Oslo tingrett kom svært overraskende på de to miljøorganisasjonene. De tapte på alle punkter, og fikk ikke medhold i at tillatelsene til gruvedrift med dumping av gruveavfall i Førdefjorden bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav i vannrammedirektivet og mineralavfallsdirektivet. Retten valgte heller ikke å legge vekt på miljøorganisasjonenes anførsel om at det finnes et bedre alternativ til gruvedrift, uten bruk av sjødeponi. De fikk heller ikke medhold i at miljøkonsekvensene vil bli langt mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene. I tillegg ble de dømt til å betale statens saksomkostninger på 1,4 millioner kroner.

Anne-Line Thingnes Førsund, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, ved FørdefjordenNaturvernforbundet
– Kampen er ikke over, og jeg tror gruvedumping blir umulig, sier Anne-Line Thingnes Førsund fra Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane. Foto: Naturvernforbundet

– Dette er ikke til å tro! Vestlandets rikeste fjord som søppelplass for gruveavfall og det i en tid med katastrofalt artstap og et hav i krise! Framtida vil dømme oss hardt hvis denne skammelige dommen blir stående, uttalte Anne-Line Thingnes Førsund fra Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane like etter at dommen kom.

– Men kampen er ikke over, og jeg tror gruvedumping blir umulig. Presset fra resten av verden som jobber for rent hav vil bli for stort. Førdefjorden skal leve, sa Thingnes Førsund.

Rekordstor medlemsvekst

Samme dag som miljøorganisasjonene tapte i Oslo tingrett, skjedde det noe uventet. Medlemsavdelingen i Naturvernforbundet meldte om uvanlig høy aktivitet. Bare i løpet av noen timer hadde to hundre personer meldt seg inn. Og medlemsinnmeldingene bare fortsatte. To dager senere hadde ytterligere fem hundre mennesker meldt seg inn. Det ga seg heller ikke der. I april hadde Naturvernforbundet fått over fire tusen nye medlemmer. En slik tilstrømming har aldri tidligere skjedd i Naturvernforbundets 110 år lange historie.