Fra gode råd til politisk handling

Klimautvalget har gitt tydelige signaler om hvordan politikken må utformes fram til 2050 for å nå klimamålene. Her er noen av de viktigste punktene. 
 

I oktober i fjor la Klimautvalget fram en rapport om veivalgene for klimapolitikken i Norge fram mot 2050. Her la de frem grundige analyser og anbefalinger for å oppnå lavere utslipp, energibruk og ressursforbruk. Denne uka har Naturvernforbundet, i likhet med mange andre samfunnsaktører og kommuner, levert sine innspill på rapporten.  

Portrett av lederen i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen

-Hurdalsplattformen sier at «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk». Dette er svært tydelig skrevet fra regjeringens to partier, og oppsummerer Klimautvalgets anbefalinger på en god måte. Vi må derfor kunne forvente at regjeringen omfavner utvalgets utredning og anbefalinger, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen 

Politikerne jobber i disse dager med to stortingsmeldinger, om henholdsvis klimapolitikken mot 2035 og 2050 og oppfølging av den internasjonale naturavtalen. Begge disse bør ta utgangspunkt i faktagrunnlaget som Klimautvalget har presentert. 

Unngå – flytte – forbedre 

Klimautvalget 2050 er tydelige på at det er knapphet på fornybar energi, arealer og andre ressurser, noe som gjør at det totale ressursforbruket i stor grad vil avgjøre om vi greier å kutte utslipp raskt nok og på en bærekraftig måte. 

Erkjennelsen om at ressursene er knappe og at vi må omstille samfunnet, gjør at utvalget trekker fram det såkalte UFF-prinsippet.

UFF står for unngå, flytte og forbedre. Klimautvalget påpeker at tiltak for å unngå utslipp har høyest prioritet og bør være utgangspunktet. 

Trenger folkelig forståelse 

Det fagtunge utvalget har landet på noen viktige konklusjoner, som Naturvernforbundet støtter opp om:

  • Ressursene er knappe, og dette utdypes videre ved at utvalget blant annet påpeker at det er langt færre ulemper ved å planlegge for et lavenergisamfunn enn et høyenergisamfunn.  
  • Det vi gjør i dag, må stå seg i et langsiktig perspektiv. Vi må unngå såkalt stiavhengighet, altså unngå at valg vi tar i dag, hindrer oss i kunne velge gode løsninger i framtida.  
  • Klimapolitikken må favne bredere, ikke bare begrenses til utslippene fra norsk territorium.  
  • Naturvernarbeidet og klimaarbeidet henger tett sammen.  
  • Næringslivet og forbruksmønstre må omstilles.  
  • Økonomien må bli sirkulær.  
  • Omstillingen til et lavutslippssamfunn skal gjennomføres på en rettferdig måte, som styrker muligheten for meningsfull medvirkning fra alle deler av befolkningen.  

Det vil kreve en stor innsats for å fremme holdningsskapende arbeid som kan gi en folkelig forståelse for klimautfordringene og løsningene på disse. Det er også nødvendig med politisk aksept for å innføre nødvendige virkemidler.  

– Dette er en solid rapport som peker på grunnleggende endringer som trengs for å gjøre Norge til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Nå må de gode rådene følges opp med praktisk politikk, avslutter Truls Gulowsen. 

klimautvalget 2050
Utvalgsleder Martin Skancke overleverer rapporten til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland-Eriksen.
(Foto-Jorgen-Naess-Karlsen)