I gjennomsnitt bruker hver nordmann 44 tonn råvarer i året, 19 tonn kommer fra vårt private forbruk. Norges sirkulærandel er på under 3 prosent.

– Skal vi lykkes med en overgang til en sirkulær økonomi må det store endringer til. I en slik overgang spiller reparatørene en stor rolle, men deres rammebetingelser og arbeidsvilkår får lite oppmerksomhet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturverneren og forfatteren Marte Ulltveit-Moe har skrevet boka «Kan det fikses – hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn». Sammen med Naturvernforbundet møtte hun i dag politikere på Stortinget.

– Det er stor jobb å gjøre sløselandet Norge til et samfunn hvor vi reparerer mer og kaster mindre. Jeg håper at politikerne vil gjøre de endringene som trengs for å gjøre det lettere for folk å reparere tingene sine, sier Ulltveit-Moe.

Stortingsrepresentantene fikk hvert sitt eksemplar av boka med en oppfordring om å gi den videre når de har lest den. Inne i boka lå det også en liste med forslag til politiske grep som en nødvendige for å gjøre Norge til et reparatørsamfunn. De representantene som ikke kunne møte opp, fikk boka i posthylla si.

Slik blir Norge et reparasjonsland

• Kutt i moms (MVA) for reparasjoner og deler (redusert eller 0-sats)
• Fem års reklamasjonstid for profesjonelle (i dag kun private)
• Fjerne gebyr for forbrukerklager (gebyret åpner for useriøse aktører og svekker forbrukerrettighetene)
• Følge opp internasjonale forpliktelser (ikke bare minimumskrav som Norge stort sett innfører)
• Innføring av reelt produsentansvar for tekstiler og andre konkrete kategorier
• Forbud mot varer som ikke kan repareres (unngå bruk og kast)
• Innføre vaktmestertjenester (én kommune har innført det)
• Kjøpestopp for kontormøbler i staten

Interessert i å lese boka? Du kan kjøpe den her.