I TV-serien»Monsen og nasjonalparken» drar Lars Monsen til Gutulia nasjonalpark med biolog, forfatter og professor Anne Sverdrup-Thygeson. Nasjonalparken ligger helt inntil svenskegrensa i Engerdal kommune og ble opprettet i 1968, og utvidet i 2004. Gutulia og Femundsmarka nasjonalpark er de sørligste områdene i Norge hvor det fortsatt finnes urskog. I 2023 ga Sverdrup-Thygeson ut boka «Skogen: om trær, folk og 25 000 andre arter», hvor et av hennes sentrale poeng er at de aller fleste ikke vet hvordan en skog egentlig ser ut.

Privat

Områder som Gutulia med virkelig gammel skog er viktige felles referanseområder. De vitner om hvilke voldsomme endringer som har skjedd i skogene rundt oss, uten at vi helt har lagt merke til det.

Truls Gulowsen

Gjennom flere tiår har produksjonsskogbruket hogd ut tre fjerdedeler av den naturlige skogen. Fokuset er å få gran- og furutrær til å produsere så mye tømmer som mulig på kortest mulig tid. Dette gjøres gjennom å hogge ut alle trærne og plante nye. Resultatet er at vi har erstattet det meste av den naturlige skogen med rene produksjonsarealer for trevirke. Skognæringen hogger året rundt. Selv midt i den sårbare hekke- og yngleperioden på våren.

Anders Gunnar Helle

Gammelskogens magi – skogen slik den skal se ut

I Gutulia nasjonalpark kan du virkelig få følelsen av urnatur. Landskapet er en sjelden perle med sine sølvgrå tørrfuruer og gamle, gigantiske grantrær.

Nøkkelen til gammelskogens magi er at det finnes døde og levende trær om hverandre. Alt fra store, eldgamle kjemper til bittesmå trespirer. I sterk kontrast til i produksjonsskogen, hvor alle trærne er fra samme generasjon. Døde og gamle trær er helt avgjørende for mange av artene i skogen. Og de trenger mye av det.

Truls Gulowsen

Det er egentlig når et tre dør at det virkelig begynner å leve. Bare i Norge lever det et utrolig mangfold arter som er helt avhengige av det vi kaller død ved, eller døde trær. Noen arter trenger stående døde trær, andre trenger liggende. Noen spiser bare et spesifikt treslag. Andre spiser bare trær som har dødd av en helt spesiell årsak, som skogbrann. Etter at et tre har dødd kan det bli kan det bli stående i hundrevis, til og med tusenvis av år. For blant annet fugler, insekter, sopp og lav fungerer disse trærne som bolig og mat. Selv en gren er et lite mikrokosmos.

Truls Gulowsen

Det spennende livet i Gutulia nasjonalpark

Vi kan i stor grad takke samene for at vi fortsatt har urskogmiljøer som dette i Norge, og at de ble vernet. I Gutulia nasjonalpark har sørsamisk reindrift brukt området til reinbeite helt siden 1600-tallet. Den tradisjonelt skånsomme og respektfulle måten å behandle landskapet på har bevart naturverdiene.

Bare innenfor nasjonalparken er det registrert over 100 fuglearter. Lavskrike, tiur og lirype bor der fast hele året. Alle de fire store rovdyrene kan streife innom, og for interesserte biologer er lever det mange spennende naturskogarter i og rundt nasjonalparken. Villreinen holdt til her helt til den ble utryddet på slutten av 1800-tallet.

Privat

Skog på museum?

Selv om Gutulia nasjonalpark er en av våre minste, med «bare» 23 kvadratkilometer, er dette gigantisk sammenlignet med de fleste andre skogvernområder i Norge. 88% av skogvernområdene våre er mindre enn en kvadratkilometer. Disse områdene er viktige rekreasjonsområder for mennesker. Men med en så liten størrelse er det verdt å spørre hvilken hensikt verneområdene tjener for artene de egentlig er ment for. Verner vi natur for at mennesker skal kunne besøke den, eller for å sikre store og robuste leveområder for artene som bor der?

Truls Gulowsen

Noe som synes å være en rød tråd for nasjonalparkene med urskog i Norge er at bare deler av den verdifulle skogen er vernet. Som i Øvre Pasvik finnes det også et stort område med urskog rett utenfor grensen til Gutulia nasjonalpark, Sorkvola og Baklivolla.

Mer og bedre vern

Vi må tenke langt mer helhetlig rundt vern enn det vi har gjort til nå.
Vi har så lite igjen av den opprinnelige urskogen at vi selvsagt og umiddelbart må verne det lille vi har igjen. Ikke bare for oss. Skogen er mer enn bare trær, skogen er hjemmet til de 25 000 andre artene vi deler den med. Tre fjerdedeler av skogen i Norge er allerede flatehogd. I det minste må vi verne de viktigste og store områdene vi fortsatt har igjen.

For dyrene, fuglene, insektene, plantene, soppene, lavene, oss og selvfølgelig for ettertiden.