■ Færre enn ett av tre kraftverk har utstyr som hindrer skade på fisk

■ Kun 6,5 prosent har vedtak om å montere slikt utstyr

■ Bare 16 prosent har undersøkt om fisk blir skadet i sine anlegg

I en fersk undersøkelse har Natur & miljø bedt landets kraftverkseiere svare på noen enkle spørsmål. Blir fisk skadet i deres anlegg? Hva har de har gjort for å hindre det? Og hva er grunnen til at utstyr som kan hindre skade ikke er montert? Undersøkelsen viser at det bare er noen få kraftverk som har tatt oppgaven om å sikre fisken trygg passasje så alvorlig at de har gjort tiltakene som er nødvendige.

Frode Kroglund

– Alle elvekraftverk skader fisken

– Ja, det dør mye fisk som følge av norske vannkraftverk, sier Frode Kroglund, tidligere forsker og ansatt hos Statsforvalteren i Agder. Han er blant dem som har jobbet mye med dette temaet i Norge.

– Alle norske elvekraftverk som er på en strekning med vandrende fisk skader fisken. Noen har hurtigspinnende turbiner som skader mange, og så har vi kraftverk med store saktespinnende turbiner som skader færre. Dette er ikke noe nytt tema. Dette har man visst om lenge, sikkert i hundre år. Miljøverndepartementet hadde rapporter om dette allerede på 1970-tallet, sier Kroglund.

Få kjenner til skader

Fiskevandringsundersøkelsen 2024 ble sendt ut til nærmere 400 kraftverkseiere som til sammen har mer enn 1200 av landets vannkraftverk. Da Natur & miljø gikk i trykken, hadde vi fått svar for 760 av kraftverkene. Blant dem oppga 231, eller cirka en tredel, at det er vandrende fisk i vassdrag knyttet til deres anlegg. Undersøkelsen viser at laks er registrert ved 20 prosent av disse kraftverkene, mens 17 prosent har sjøørret og 11 prosent har ål. I tillegg forekommer vandrende fisk som storørret, sjørøye, harr og sik i elver ved en del kraftverk.

– Ålen er kritisk trua og står i fare for å dø ut, derfor er det satt i gang tiltak for å ta vare på arten. At ål dør i vannkraftturbiner er en av de negative påvirkningene som er grunnen til at arten er utrydningstrua. Det er helt bakvendt at ålefiske har vært forbudt i Norge siden 2009, og at vi til og med har innført en egen forskrift om fangst av ål som sier at fangst er forbudt, samtidig som kraftverkene i Norge får fortsette driften som normalt, sier Biong.

Også villaks, sjøørret og sjørøye er under sterkt press og med betydelig bestandsnedgang i mange vassdrag. Skader og død i kraftverk med dårlige eller manglende passasjer gjør bare vondt verre også for disse artene.

Få undersøker

Det er imidlertid ganske få som mener at deres anlegg rammer livet i elva. På spørsmålet om de kjenner til at fisk blir skadet under vandring i kraftverket deres, svarte 16 prosent ja og 79 prosent nei. Det kommer også fram at de aller fleste kraftverkene ikke har gjort noe for å finne det ut. Hele 66 prosent svarte at de ikke har undersøkt om fisk blir skadd i anleggene deres, 17 prosent svarte ja. Kroglund er ikke overrasket over svarene.

– Det er god grunn til at vannkraftverkene ikke kjenner til at fisk skades. Det er ikke så lett å oppdage dette. Fiskene er små, og de synker etter at de dør – og da ser man dem ikke. Og de leter ikke etter døde fisk. Hvis man skal oppdage dette, må man undersøke det ordentlig, og det er det få som gjør, sier Kroglund.

Gitter og fisketrapp

Blant kraftverkene som har gjort tiltak, finner vi flere ulike installasjoner. De vanligste er gitter på inntak og utløp for å hindre at fisk kommer inn i turbinene. Noen har fisketrapper og andre opplegg for oppvandring og/eller nedvandring. Mange av fisketrappene er imidlertid gamle, og ikke alle fungerer like godt.

Det er først de siste årene at kraftverk i Norge har begynt å ta i bruk bedre tilpassede løsninger. Både Sintef og Norsk institutt for naturforskning har kommet med anbefalte opplegg. Blant dem finner vi Rafoss kraftverk i Kvinesdal i Agder, hvor det både er registret laks og sjøørret. I vår undersøkelse forteller Sira-Kvina kraftselskap at de har benyttet «best praksis» med toveis fiskevandring, inntaksrist med spalteåpning på 15 millimeter, fiskerenne med utløp til elv og fisketrapp.

HafslundEco opplyser at de på sitt anlegg i Vangen i Aurland har spesialdesignet inntaksrist med 12 millimeter åpning og fisketrapp for toveisvandring ved utløpet. Kraftverket har også egen luke som står åpen når nedvandringen av laksesmolt starter.

– I tillegg er det etablert velfungerende to-veis løsninger i Tovdalselva og i Storelva i Agder og Palmafossen ved Voss og flere er i byggefasen. Så noe riktig er på gang, forteller Kroglund.

Stort tema i utlandet

Mange av løsningene som de første norske vannkraftverkene nå begynner å ta i bruk, har lenge vært benyttet i andre land, forteller Kroglund.

– Det har vært kjent, men det har ikke vært fokus på dette i Norge. Når dette ble kjent, og det ble et stort tema i forskningen på 1970-tallet, var vi i Norge opptatt av sur nedbør, rømt oppdrettslaks, lakseparasitter og minstevannføring. Det har vært vandringskonferanser i utlandet i femti år hvor Norge har deltatt, men ikke gjort noe med saken her hjemme. En av årsakene til det kan være at vannkraftbransjen er en stor og mektig aktør, sier Kroglund.

– NVE har sovet i timen

Naturvernforbundet mener at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sovet i timen. I et brev til direktoratet høsten 2023 påpekte forbundet at NVE som konsesjonsmyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at kraftverkene i Norge tar hensyn til det biologiske mangfoldet i vassdragsnaturen.

– NVE har det overordna ansvaret her, men det virker som de har tatt på seg skylappene og en «det man ikke vet, har man ikke vondt av»-holdning. De burde pålegge kraftverkseierne å undersøke om fisk skades i deres kraftverk, og kreve tiltak, sier fagrådgiver Biong.

«Stilles ikke krav i konsesjonen»

I undersøkelsen vår oppgir kraftverkene forskjellige grunner til at de ikke har utstyr for å sikre fisken trygg vandring. Flere henviser til at det ikke stilles krav om tiltak i konsesjonen.

Andre forteller at kraftverket ligger over vandringshindring. Noen sier at problemstillingen ikke er aktuell fordi anlegget enten ligger for høyt for fisken eller at anlegget er skilt fra fiskens vandringsveier. Det er også flere som forteller at de nå er i en prosess hvor de vurderer ulike tiltak.

– Det er viktig at eierne av vannkraftverk skjønner at de er en del av et helhetlig problem. Et kraftverk eller to utgjør ikke den store forskjellen, men i Norge er det rundt 1800 vannkraftverk. Det er klart at økosystemet og artene som lever i elvene i Norge blir påvirka av dette, sier Biong.

Hva gjør NVE?

Norges vassdrags- og energidirektorat forteller at det nå normalt stilles krav om vandringsløsninger i vannkraftsaker av en viss størrelse.

– Boenfoss kraftverk, Dalsfoss kraftverk, Palmafossen kraftverk og Fosstveit kraftverk er eksempler der det er iverksatt omfattende tiltak for å sikre toveisvandring (oppvandring og nedvandring) av fisk, skriver Eilif Magnus Brodtkorb, seniorrådgiver i vannkraftseksjonen til NVE, i en e-post til Natur & miljø.

Han forteller at det ikke er like vanlig at det blir stilt krav om vandringsløsninger i småkraftverk.

– Om det er store verdier knyttet til fisk og fiske, vil NVE heller stille krav om at kraftverket blir plassert oppstrøms berørt strekning, skriver han.

Natur & miljø spurte også om hvorfor det ikke er gjort mer for å sikre at vandrende fisk kommer uskadet forbi norske vannkraftverk, all den tid flere andre land lenge har jobbet med saken. Det spørsmålet svarte ikke NVE på, men de forklarte at det i nye kravftverkssaker og i revisjonssaker er «betydelig oppmerksomhet knyttet mot opp- og nedvandringsproblematikk og mulige avbøtende tiltak».

– NVE arbeider aktivt med å øke kunnskapsgrunnlaget på opp- og nedvandringsløsninger for fisk i regulerte vassdrag for å redusere de negative konsekvensene, skriver Brodtkorb.

Han forteller også at NVE i flere tilfeller har stilt krav om strakstiltak for eldre anlegg.

– I Trælandsfos og Laudal kraftverk har myndighetene krevd ekstraordinære tiltak frem til fiskepassasjer er på plass, ifølge Brodtkorb.

• Les også: Fra versting til best i klassen