Fra 1880 til i dag er det i gjennomsnitt blitt rundt én grad varmere på jorden. Dette har konsekvenser for mennesker og natur. Verdens ledende klimaforskere sier, ifølge FNs klimapanel, at menneskelig aktivitet uten tvil har ført til global oppvarming. Menneskeskapte klimaendringer påvirker allerede vær- og klimasystemer over hele kloden. Global oppvarming har ført til raske og omfattende endringer i atmosfære, varmere hav, mindre isdekke og utfordringer for mange arter.

• Les sammendraget til FNs klimapanels sjette hovedrapport, del 1 (forskningsgrunnlaget) her! Dette er rapporten som går gjennom grunnlaget for klimaforskningen, og forklarer hvordan vi vet at det er menneskelige utslipp som skaper den oppvarmingen vi nå ser – og de konsekvensene den får.

Vår forbrenning av olje, kull og gass fører til utslipp som endrer balansen i atmosfæren. De siste ti årene har vært de varmeste ti årene noensinne registrert. 2024 ble tidenes varmeste år, med en global gjennomsnittstemperatur som var 1,5 grader varmere enn førindustriell tid. Mer varme betyr mer energi i omløp, som igjen betyr «mer vær» – mer regn der det er vått fra før, mer tørke der det er tørt fra før.

Men hva er det som faktisk skjer når vi slipper ut klimagasser og får klimaendringer? For å svare på dette må vi forstå to viktige naturlige prosesser på jorden: drivhuseffekten og karbonsyklusen.

Drivhuseffekten

I et drivhus er det varmere enn utenfor fordi solstråler slipper inn i drivhuset, men hindres av glasset i å slippe ut igjen. På denne måten holder det seg varmt inne i drivhuset. Jordens atmosfære fungerer omtrent på samme måte som et drivhus. Det er derfor vi kaller dette drivhuseffekten. Noen av gassene i atmosfæren gjør det samme som glasset i drivhuset: de slipper solstråler inn til jorden, men hindrer mye av solen å slippe ut igjen. Jo mer slike klimagasser i atmosfæren, jo mer varme forblir på jorden.

Uten drivhuseffekten hadde det i gjennomsnitt vært 34°C kaldere på jorden enn det er i dag. Da ville livet for mennesker, dyr og natur vært vanskelig. Problemet oppstår når vi mennesker tilfører mer drivhusgasser til atmosfæren, raskere enn naturen kan ta opp de samme gassene. Da øker konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren – og evnen til å holde på varmen som stråler inn fra sola øker. Til slutt blir det rett og slett for varmt.

På 200 år har innholdet i atmosfæren av den viktigste klimagassen, CO2, økt med rundt 50 prosent. Det meste av utslippene har kommet de siste 40 årene. Men CO2 blir værende i atmosfæren i lang tid – så de klimaendringene vi ser i dag, er konsekvensen av de samlede utslippene fra vi begynte å brenne fossil energi og frem til i dag.

Karbonkretsløpet

Grunnstoffet karbon er fundamentet for livet på jorden. Men selv om vi er helt avhengige av karbon er dette årsaken til det største problemet verden står overfor, nemlig global oppvarming. Karbon sirkulerer i et kretsløp (karbonkretsløpet eller karbonsyklusen). Karbon ligger naturlig lagret i atmosfæren, i planter, dyr og annet levende materiale (biosfæren), i havet og i olje, kull og gass under bakken.

Klimagasser

Den drivhusgassen vi mennesker slipper ut mest av er karbondioksid (CO2). Nærmere 75 prosent av de klimagassutslippene som skyldes menneskelig aktivitet er CO2.  Den nest viktigste klimagassen er metan, som utgjør cirka 17 prosent av de samlede globale klimagassutslippene.

De menneskeskapte klimagassutslippene kommer i tillegg til den naturlige syklusen. Ved å utvinne, pumpe opp og brenne olje, kull og gass tilfører vi karbon som har vært utenfor kretsløpet i millioner av år, og slipper dette ut i atmosfæren i løpet av kort tid. Disse klimagassene øker drivhuseffekten, og gjør at jorden holder på mer av solens varme. Da får vi global oppvarming.

CO2 som slippes ut blir værende i atmosfæren, og har påvirkning på klimaet i flere hundre år fremover. Endringer i CO2-mengden i atmosfæren er helt naturlig. Men helt siden vi begynte å brenne kull, olje og gass har vi tilført atmosfæren mye mer CO2 enn det som er naturlig, i en mye raskere takt.

Siden den industrielle revolusjon har mengden CO2 i atmosfæren økt fra 275 deler per milliondel (ppm) luft til cirka 420 deler. Dette er etter all sannsynlighet den høyeste konsentrasjon på 15-20 millioner år. En naturlig endring på 100 ppm, som vi har kunnet dokumentere gjennom iskjerneprøver, tar mellom 5000 og 20000 år. Endringen vi nå observerer har skjedd i løpet av kun 120 år, et svært kort tidsrom i jordas levetid. Da klarer ikke naturen å tilpasse seg.

Energibruk er den viktigste årsaken til global oppvarming

Omtrent en tredjedel av verdens klimautslipp kommer fra bruk av energi, og utslippene øker for hvert år. Det er spesielt utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass, kalt fossile brensler, som bidrar til store klimagassutslipp. Verdens energibyrå, IEA, anslår at verdens land planlegger å produsere mer enn dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn det er plass til dersom vi skal redusere global oppvarming til 1,5 grader.

I Norge kommer de største utslippene av klimagasser fra transport, olje- og gassutvinning og industri. Oppvarmingen vi ser i dag, er et resultat av alle utslipp som har skjedd siden vi begynte å utnytte fossile kilder til energi. Utslippene må stanses, så langt råd er – hvis ikke vil konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fortsette å øke. Da vil den globale oppvarmingen også øke. Derfor må Norge fase ut produksjon av olje og gass.

Regnskogens rolle 

Forbrenning av fossile energikilder som olje, kull og gass er hovedårsaken til økte utslipp av klimagasser. Avskoging og andre endringer i vår bruk av landjorden spiller også en viktig rolle.  

Planter og trær har evnen til å ta opp CO2. All fjerning av skog eller endring av vegetasjon minsker dermed jordas evne til å fange opp karbon fra atmosfæren. De siste hundre årene har mennesket både tilført mer karbon og fjernet deler av vegetasjonen som har fanget opp CO2. Det anslås at 25 prosent av CO2-økningen i atmosfæren ikke skyldes tilført CO2, men planetens stadig dårligere evne til å absorbere CO2.