Les mer om hvordan bidra i saken HER 

Mulige konsekvenser 

Et av de største problemene med åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen er hvor lite kunnskapsgrunnlaget på temaet er. Vi vet mer om deler av verdensrommet enn vi vet om havet. Miljødirektoratet, Norges Geologiske Undersøkelse, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet var blant de mange som sendte inn høringssvar, og var svært kritiske til konsekvensutredningen. 

Miljødirektoratet skrev i sitt høringssvar at det ikke er juridisk grunnlag for å åpne. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) skrev i sitt svar at tallene for mineralmengdene inneholder mange feil og at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er sterkt overvurdert. Regjeringen vil åpne for både leting og utvinning på én gang, og når statens egne eksperter på feltet kritiserer faktagrunnlaget, er det kunnskapsløst å starte en åpningsprosess før det er på plass. Dette er hovedgrunnen til at denne Stortingsmeldingen ikke kan vedtas om Norge skal ha en kunnskapsbasert forvaltning av havet og mineralressurser 

Områdene  

På grunn av manglende internasjonalt rammeverk for mineralvirksomhet på havbunnen, er det også mulig at en umoden norsk åpning kan resultere i søksmål fra naboland.  

Økosystemene på dyphavet 

Vi har ikke den nødvendige kunnskapen. Når det blir gjort undersøkelser dypere enn 3000 meter er rundt halvparten av artene nye for vitenskapen. Vi vet ikke hva vi kan miste. Forholdene og teknologien for gruvedrift under vann er veldig annerledes fra gruvedrift på land, og det er derfor veldig vanskelig å modellere de negative effektene det vil kunne ha. Å bare undersøke dette i en konsekvensutredning som del av en åpningsprosess er ikke tilstrekkelig. Det er svært bekymringsverdig at det er åpningsprosess for både leting og utvinning samtidig. Bakterier som lever her er første ledd i unike næringskjeder. Mange av disse kan inneholde en lang rekke arter som fremdeles er ukjente for vitenskapen. Hvert område er unikt, ofte med arter som ikke finnes noen annen plass. Derfor er det stor fare for at gruvedrift kan føre til utrydding av arter. 

Det økende mineralbehovet 

Regjeringen og Olje- og energidepartementet bruker det grønne skiftet, og mineralbehovet for omstilling som sitt viktigste argument. Flere rapporter og forskere viser til at dette er en feilaktig fremstilling av behov. Det er enda ikke nok grunnlag for å kunne ta en vurdering på hvorvidt havbunnsmineraler er noe som gagner samfunnet. 

Naturavtalen, Havpanelet og FNs bærekraftsmål 

I naturavtalen, vedtatt på Naturtoppmøtet i Montreal desember 2022, ble man enige om å verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver innen 2030. Åpningen for mineralvirksomhet på havbunnen kan bli norgeshistoriens største naturinngrep. Det burde få varsellampene til å blinke for norsk naturforvaltning. 

I Havpanelets hovedrapport, utgitt i 2020, står det under overskriften ‘Ocean wealth’ at det er viktig at man har en føre-var tilnærming til mineralvirksomhet på havbunnen. Havforskere i rapporten trekker også frem at det er mulig at gruvedrift på havbunnen er i strid med en bærekraftig havøkonomi, og at det kan bryte med FNs bærekraftsmål.  

Norge leder havpanelet, og går med denne åpningsprosessen mot sin egen rapport, hvor det også står tydelig at en satsning på sirkulærøkonomi er viktig for å redusere etterspørselen etter havbunnsmineraler. 

Vi har dårlig tid 

De mest entusiastiske gründerne innenfor havbunnsmineraler håper å kunne starte tidligst i 2030. Det er et urealistisk tidlig årstall hvis man ser på den manglende teknologien for leting og utvinning. Vi har dårlig tid på å få gjennom en grønn omstilling, og vi vet at det grønne skiftet har et mineralbehov som må møtes fort for å kunne nå klimamålene. Da må politikerne prioritere strengt på bruk av både menneskelige og økonomiske ressurser. Det er ikke rom for å gamble på en bærekraftig havøkonomi. 

Mineraler og metaller som trengs i den grønne omstillingen må primært hentes gjennom sirkulærøkonomiske løsninger hvor redusert forbruk, nye teknologier og gjenbruk er sentrale elementer.  

Å forverre naturkrisen, i håp om å bremse klimakrisen, er ikke en løsning. 

Vil du lære mer? Her er en liste over rapporter og uttalelser:

• NNVs uttalelse for moratorium fra 2020
• Sammendrag av Sintefrapporten «Circular economy and critical minerals report» (bestilt av WWF) 
• Sammendrag av WWFs rapport «In too deep» 
• FNs Havpanels hovedrapport fra 2020 s.12 (for å lese om Havpanelets «precautionary apporach to seabed mining») 
• Høringssvar til konsekvensutredningen fra NNV, WWF med flere