Hva mener Naturvernforbundet om havvind?  

Naturvernforbundet ønsker å erstatte dagens fossile energibruk med satsing på rene energikilder. Men også ved utbygging av ny fornybar energi må hensynet til natur og friluftsliv ivaretas. Vi må passe på så vi ikke gjør de samme feilene ved vindkraftutbygging til havs som på land – vi må ha en føre-var-holdning. Utbygging av havvind uten en vurdering av samlede virkninger og et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag kan få alvorlige miljøkonsekvenser.

Havvind vil auke presset på havet, som allereie er påverka av næringsverksemd, forureining og klimaendringar. Naturvernforbundet krev særleg varsemd og meiner at ei sterk føre-varhaldning må rå.

Fra Naturvernforbundets prinsipprogram (2022)

Mer fornybar energi er ikke et mål i seg selv, men er sammen med energisparingstiltak et virkemiddel for å fase ut bruken av fossil energi.

Havvindindustri må ikke komme til hinder for vern

Den internasjonale naturavtalen fra 2022 (Kunming-Montreal) har satt ambisiøse mål for vern og restaurering av natur i Norge. For at Norge skal oppfylle sin del av avtalen, kreves rask handling. Naturvernforbundet mener Norge skal bidra med å verne minst 30 prosent av de norske havområdene innen 2030. Hittil har vi vernet knappe 1 prosent.

Om det nå beslaglegges areal til havvindanlegg og andre næringsformål, kan det komme i veien for representative og sammenhengende verneområder til havs. Utvelgelsen av aktuelle verneområder bør derfor komme først.

Konfliktinteresser

Vindkraftutbyggingen på land har ført til store konflikter. Vil det være mindre konfliktfylt å bygge vindkraftanlegg i havet?

Svaret er at det alltid vil være interessekonflikter når man beslaglegger areal til nye formål.

Det er flere interessekonflikter knyttet til kystnære strøk enn i områder langt til havs. Kysten brukes mer av folk, og har et større biologisk mangfold. På kysten er det gyteområder for fisk, store fugletrekk og områder der fuglene finner mat, og det er sårbare naturtyper som korallrev med et yrende dyre- og planteliv. I tillegg binder naturen langs kysten store mengder karbon som fanges fra atmosfæren. Samtidig finnes det også store biologiske ressurser i flere av våre åpne havområder, som gyte- og oppvekstområder, og vandringsruter for en rekke arter.

For en utbygger kan det være teknisk fristende å bygge bunnfaste turbiner langs kysten, eller på grunne banker ute i havet, men dette må alltid veies opp mot andre interesser.

Hvordan påvirkes naturen av havvind?

Det marine miljøet vil merke havvindutbygging både som direkte konsekvenser for artene som lever i utbyggingsområdet og mer indirekte påvirkning på økosystemene.

Fugl, fisk og marine pattedyr anses som sårbare for havvind, derfor er det stort behov for kartlegging knyttet til disse artsgruppenes arealbruk og vandringsruter i områder der det kan være aktuelt med havvindanlegg.

Havet står ovenfor press fra mange kanter: oljeutvinning og seismikkskyting, overfiske og bunntråling, forurensning og forsøpling, forsuring og økte temperaturer på grunn av klimaendringer, forsvarsaktivitet, åpne oppdrettsanlegg og dumping av gruveavfall. Havvind vil komme i tillegg til dette: vi må se helheten og den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for.

Kjente direkte effekter av havvindutbygging:

• fysiske inngrep i sjøbunnen og nye konstruksjoner i vannsøylen som turbiner, fundamenter og kabler
• turbinene kan forstyrre og skade sjøfugl
• kontinuerlig støy fra turbinene når anlegget produserer strøm
• elektromagnetisme fra kabler som ligger under vann

---

For å unngå samlokalisering av havvindanlegg og viktige naturverdier mener Naturvernforbundet at det ikke skal bygges havvind i…

• verneområder eller kandidatområder for ulike typer marint vern
• områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)
• IBA-områder, viktige trekkruter for trekkfugler og leveområder for sjøfugl der det kan få negativ effekt på arter eller bestander
• viktige gyteområder og vandringsruter samt sårbare oppvekstområder for økologisk viktige eller sensitive fiskebestander
• migrasjonsruter for marine pattedyr
• viktige leveområder for truede og sårbare arter på havbunn og i vannmassene
• områder med forekomster av store korallrev eller tette forekomster av små rev
• områder med høyt naturlig karbonopptak og karbonlagring

Støyforurensning

Støy bærer svært langt i havmiljøet. Når turbinene er satt i drift lager de kontinuerlig støy, og det finnes lite konkret kunnskap om hvordan denne støyen påvirker arter og økosystemer, og hvordan støypåvirkningen virker sammen med andre stressfaktorer. I skipsledene og petroleumsutvinningsområder er støyforurensningen under vann allerede betydelig.

Støyproblematikken kan deles mellom: konstruksjonsperioden og driftsperioden.

I konstruksjonsperioden vil støyen fra installasjon av fundamentene være kraftig, men relativt kortvarig. Denne støyen kan føre til skader på dyr i nær omkrets, og det kan føre til at andre dyr unngår området. Installasjonsstøy kan dempes.

I driftsperioden er støyen langt lavere, men kontinuerlig. Denne kontinuerlige støyen kan maskere naturlig viktig lyd, gi fluktrespons, lage hørselsproblemer og slik påvirke forskjellige arters adferd. Også støy i driftsperioden kan dempes.

Kan havvindanlegg ha positive effekter for naturen?

Installasjoner i havet, enten det er for havvind eller annet, tiltrekker seg flere marine arter, og mange arter slår seg ned der, beiter og reproduserer i anleggene. Anleggene kan virke som kunstige rev som gir økt mattilgang og ly for fisk. Ved etableringen av kunstige rev må det sørges for at disse ikke blir et springbrett for fremmede arter. Det bør også stilles krav til en langsiktig plan for hva som skal skje med de kunstige revene etter anleggets levetid.

Havvindanlegg kan ha en positiv effekt for naturmangfoldet hvis de bygges i områder der det i dag drives trålefiske med bunntrål. Havvindanleggene anses ofte som «no fishing areas», dvs. at de er uegnet for dagens fiskeripraksis. Dermed vil disse områdene kunne fungere som en buffer der økosystemet kan gjenoppbygges etter perioder med ødeleggende bunntråling.

Naturvernforbundet har foreslått at det bør etableres marine vernesoner i områdene rundt offshore innstallasjoner som funker som kunstige rev. Uten marint vern, men med aktivt fiske vil slike områder kunne fungere som såkalte «fish aggregation devices» (områder som tiltrekker seg fisk) og utarme bestandene.

Havvind i Norge

Havvind er et nytt tilskudd til produksjonen av fornybar energi i Norge, og det er 13 havvindturbiner som er operative i dag (per 22.09.2023). Alle disse er flytende, og 11 av dem tilhører anlegget Hywind Tampen.

I 2020 ble de første områdene på norsk sokkel åpnet for fornybar energiproduksjon til havs, og i 2023 ble det identifisert store arealer langs hele norskekysten som skal undersøkes for om de egner seg for fremtidig havvindutbygging. Planen er at alle disse skal ha vært gjennom en overordnet konsekvensutredning innen 2025.

Utvikling av vindkraft til havs i Norge er nybrottsarbeid både for myndigheter og selskaper, og det er stor politisk vilje for å satse på havvind. Les mer om de identifiserte områdene på Identifisering av utredningsområder for havvind (nve.no).

Olje- og energidepartementet (OED) er konsesjonsmyndighet for vindkraft til havs, og kan gi tillatelse til utbygging. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har myndigheten til å godkjenne detaljplaner for anleggene.