– Helt vanvittig å åpne havbunnen for gruvedrift!
– Det er helt vanvittig å åpne enorme områder for gruvedrift når vi ikke aner konsekvensene. Dette er svært dårlige nyheter for livet i dyphavet, og det bryter med faglige råd, sier Truls Gulowsen.
Mareano, HavforskningsinstituttetI dag ble regjeringspartiene enige med Fremskrittspartiet og Høyre om å åpne for gruvedrift på havbunnen.
Enormt og usikkert
Regjeringen vil åpne et gigantisk, sårbart havområde for kommersiell gruvedrift. Området ligger dypt, midt i Nord-Atlanteren mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard. Dette kan bli det største naturinngrepet i Norge noensinne, i vår siste virkelige villmark, et område på størrelse med 3/4 av Norges landareal.
Områdene har potensiale for sulfider og skorper, og det er hydrotermale ventiler man ønsker å utvinne mineraler fra, mineraler som kan brukes i blant annet elektronikk.
– Dette er ren risikosport. Man vet ikke hva havbunnen faktisk rommer, teknologien finnes ikke, og selv lønnsomheten er så usikker at selv «dyphavs-aktører» som Equinor er uinteressert, sier Gulowsen.
Stadig flere vil vente
Det dreier seg om helt spesielle økosystemer som er lite utforsket. Man vet ikke vet hvilke konsekvenser graving her kan ha for liv høyere opp i næringskjedene, liv vi er avhengige av.
Ifølge Havforskningsinstituttet kan konsekvensene bli alvorlige, men det kan ta svært lang tid før de merkes. Man vet heller ikke hvor langvarige konsekvensene kan bli.
Så langt har 24 land satt et moratorium for utvinning av mineraler på havbunnen. De mener graving her er så usikkert at de vil vente til vi vet mer. Stadig flere land slutter seg til.
– Vi merker oss at Høyre har fått inn at kartlegging må være gjennomført før tillatelse til utvinning gis, og det er bra. Vi frykter likevel at kartleggingene og konsekvensutredningene ikke vil bli gode nok, slik vi ser i andre utvinnings- og utbyggingssaker, sier Gulowsen.
Han påpeker at Stortinget har et særskilt ansvar for denne saken og understreket at det er Stortinget som skal godkjenne eventuelle planer for utbygging og drift, såkalte PUD-er.
Sårbart
Dypet ned til tre-fire tusen meter er en helt egen verden, faunaen er unik. Mange av artene her er fortsatt ukjente, konstaterer Havforskningsinstituttet. Mange danner særegne næringskjeder, samfunn vi ikke vet konsekvensene av å skade.
Prosessene går langsomt. Mange arter filtrerer vann for næring og oksygen; fint steinstøv fra gruvevirksomhet tar fort livet av slike. Fordi vannet står stille, vil gravestøv sveve lenge og kan dekke og skade store områder. Tungmetaller og annet som virvles opp, vil sakte nå høyere vannlag og gå inn i næringskjedene der. Opphenting av mineraler kan få dette til å gå raskere.