I den globale naturavtalen har Norge og en rekke land satt et mål om at minst 30 % av klodens sjøarealer skal beskyttes gjennom verneområder eller liknende, effektive arealreguleringer i sjøen. Dermed er havvern for fullt satt på den politiske agendaen både internasjonalt og her hjemme.

Norsk miljøbevegelse mener at da må naturligvis også Norge bidra med å verne noen av våre sjøområder. Men hva ligger egentlig i begrepet “marint vern”?

Allerede i 2024 skal landene begynne å rapportere status for hvor langt vernearbeidet er kommet og hvordan planen er for å komme i mål på 30 % vern innen 2030. Regjeringen har lovet en stortingsmelding om dette før FNs naturtoppmøte høsten 2024. 

Juksevern eller ekte vern 

Akkurat som man ikke bør flatehugge i et skogvernområde eller tråkke oppi reirene på en freda fuglehekkeholme, finnes det visse grenser for hva som kan være lov i marine verneområder.

Verdens naturvernunion, en global sammenslutning av myndigheter og organisasjoner med naturvern som formål, har definert ganske tydelig hva som er greit og ikke i havets verneområder:

Industrielt fiske med store fartøy eller bunnslepende redskap er ikke kompatibelt med marint vern. Det betyr for eksempel at bunntråling, skjellskraping eller taretråling er ut. Store utslipp, bygging, ressursutvinning eller annet som direkte truer dyrene man vil beskytte i verneområdet er selvfølgelig heller ikke greit. Oppdrett, gruvedumping eller oljevirksomhet er neppe OK.

Enkelt, tradisjonelt kystfiske derimot, samt vanlig båtferdsel, dykketurisme og liknende kan være OK i verneområder, så lenge man farer nennsomt frem og det ikke truer verneformålet. 

Nødvendig når naturen er nedkjørt 

En grunnleggende forutsetning for hvorfor marine verneområder er interessante som forvaltningsverktøy, er erkjennelsen av at menneskers aktiviteter har påvirket naturen i havet i så stor grad at det er krise. Naturlige dyrebestander, naturtyper og økosystem er svekket, også i Norge.

Få steder langs kysten eller i åpent hav er upåvirket av utslipp, utvinning, fiske og utbygging. Ved å sette av visse arealer der sjønaturen får være mest mulig i fred vil den kunne reparere seg selv, bestandene gjenoppbygges og økosystemets funksjoner styrkes.  

Det finnes et mangfold av erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskap fra både Norge og en rekke plasser i verden om at havvern virker. Innenfor marine verneområder vil det overraskende raskt vokse frem større og flere sjødyr og et friskere økosystem. Fisk og skalldyr i verneområdet vil få mer avkom, en økt rekruttering som også vil «lekke ut» og komme omkringliggende ikke-vernede sjøområder til gode. Havvernområder er dermed bra for både sjødyra, fisket og reiseliv. 

Erling Svensen

Vern virker!

I Norge har vi i dag få eller ingen havområder som er permanent beskyttet fra menneskelig påvirkning, og vi har heller ingen såkalte nullfiskeområder hvor alt fiske er forbudt.

Hvorfor er det viktig for Naturvernforbundet å påpeke dette? Jo, fordi forskning viser tydelig at mange ulike typer marint vern virker og er bra for livet i havet, mens sterkt vern er aller best. Skal man få full effekt av å sette av marine verneområder må derfor minst noen av dem være strengt beskyttet. Det motsatte blir mange svakt beskytta områder som i realiteten da er «papirparker» eller juksevern. Eksempel på juksevern i havet er marine verneområder som bunntråles eller åpnes for mineralleting. 

Slik kan du få marint vern i ditt havområde 

Skal et marint verneområde være effektivt, må det altså beskytte livet i havet mot et vidt spekter av påvirkninger. I Norge trenger vi statlige vernevedtak etter både naturmangfoldloven (for eksempel nasjonalpark eller naturreservat) og havressursloven (fiskerifrie soner), men også kommunene kan bidra gjennom beskyttelse etter for eksempel Plan- og Bygningsloven og Havne- og farvannsloven. Marint vern fordrer tverrsektorielt samarbeid og god involvering av brukerinteresser.