Hvor ble det av høna?
Høna har forsvunnet fra butikken. Tradisjonsrik og god mat forsvinner fra frysedisken. Nortura skylder på Mattilsynets tolkning av regelverket – som er strengere enn i våre naboland.
Anastasiia Magonova/Istockphoto.comHøna var borte fra norske frysedisker i mange år. Men etter en kampanje fra NRKs «Forbrukerinspektørene» i 2017 kom gamle avlshøns tilbake på norske middagsbord. Tidligere fikk bonden betalt for høna når den ble sendt til slakt. Frem til 2017 endte de som søppel, utnyttet som biodiesel og i sementindustri. Etter kampanjen i 2017 bygde Nortura en egen slaktelinje for avlshøns, som dermed kom tilbake i frysedisken.
Høna blir til sement og biodiesel
Verpehøner som ender som avfall, telles ikke i de offisielle statistikkene som matsvinn. Grunnen er at intensjonen aldri har vært at de skal bli til mat – de skal produsere egg. Men å bruke hønsekjøtt til menneskemat er god utnyttelse av ressurser. Å bruke kraftfor til å produsere spiselig kjøtt som ikke utnyttes, er sløsing.
Hønsekjøtt er seigt og trenger lang koketid, men har en dypere og rikere smak enn kyllingkjøttet som stadig stiger i popularitet. I gryteretter og frikaséer er hønsekjøtt en klassiker. Kraften etter kokingen får en rik smak, og egner seg fortreffelig til trendretter som f.eks japansk ramen/nudelsuppe. I Sverige og Danmark slaktes høner jevnlig, og hønsesalat med asparges kan nesten regnes som en nasjonalrett i Danmark.
Nytolkning av regelverk – eller misforståelse?
Men selv om Nortura bygde en egen slaktelinje for verpehøns i 2017, forsvant hønene fra frysedisken i 2025.
– Bakgrunnen for dette er at Mattilsynet nylig har endret tolkningen av regelverket knyttet til slakting, spesielt med hensyn til håndtering av egg og eventuell eggsøl hos avlshøner. Dette medfører at dagens slakterifasiliteter ikke anses som tilstrekkelige, forteller John Trygve Tollefsen, pressesjef i Nortura, til Nationen.
Mattilsynet mener det er snakk om en misforståelse, og går gjerne i dialog med hønseslakterier, sier Inge Næsset i Mattilsynet til Dagsnytt 18/NRK. Han understreker at det ikke er noe forbud mot å slakte høne i Norge, og at regelverket ikke er endret.
Høne på bordet siden vikingtiden
Kommentarjournalist Joacim Lund i Aftenposten trekker linjene tilbake til vikingtiden, og påpeker at vi sannsynligvis har spist høne i Norge helt siden da.
«Animalia, Norges ledende fagmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon, mener det er uheldig at Mattilsynet tolker EU-reglene annerledes enn nabolandene og har bedt om en redegjørelse fra Mattilsynet. Det synes jeg landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) bør gjøre også. For dette virker lite gjennomtenkt», skriver Lund. Næsset fremholder at de har kontakt med våre naboland, og at tolkningen er den samme. Mattilsynet mener det er overføring av slaktingen fra ett slakteri til et annet som gir utfordringene.
Uansett er dette et problem som må løses. Å bruke god mat til biodiesel og sement er ikke en heldig utnytting av ressursene. Naturvernforbundet oppfordrer til å minske det skjulte matsvinnet, ta den maten vi allerede produserer i bruk – og få høna tilbake i frysedisken.
Koking av høne
Når du koker høne, er det en fordel å dele den i to. Legg den i en kjele, tilsett gjerne smakselementer som gulrot, løk, selleri, laurbærblad, pepper og (litt) salt. Kok sakte opp, og la høna småkoke på lav varme i rundt 4 timer.
Kjøttet og kraften du da får, kan brukes som basis til mange gode og tradisjonsrike retter.
Hønsefrikassé
-lvinst-/Istockphoto.comNår du skal lage frikassé, tar du kraften etter hønekokingen. I denne koker du grønnsakene du ønsker i frikaseen. Gulrot, løk, purreløk, selleri, kålrot og kål er klassikerne – men her kan du variere.
Når grønnsakene er ferdig kokt i kraften, tar du de opp. I en annen kjele lager du en sausejevning av smør og mel, og sper med kraften under visping. Når sausen er klar, varmer du grønnsakene sammen med hønsekjøtt i den ferdige sausen. Krydres med salt og pepper, samt gjerne litt hvitvinseddik og estragon eller andre urter. Serveres med melne poteter.
Dansk hønsesalat
fab4istock/Istockphoto.comSkal du lage en ekte, dansk frokost, er hønsesalat en selvskreven bestanddel. Kokt kjøtt fra hønsebryst blandes med stekt, avkjølt champignon og bacon, hermetisk asparges (eller fersk, hvit asparges i sesong) og vårløk. Som dressing brukes en blanding av rømme og majones, tilsmakt med karri og dijonsennep. Salt og pepper etter smak.
Ramen med høne
tbralnina/Istockphoto.comHønsekraften egner seg svært godt til denne japanske trendretten, som har tatt landet med storm. Kok nudler som anvist, og legg de i en skål. Topp med glovarm hønsekraft og hønsekjøtt, og legg til det du ønsker av egg, bambusskudd/menma, mais, løk og annet tilbehør.
Mulligatawny-suppe
Anastasiya Larionova/Istockphoto.comSå du «Grevinnen og hovmesteren» på lille julaften? Suppa som serveres i sketsjen er et ektefødt barn av det britiske koloniveldet, der britisk hønsekjøtt og -kraft pares med indisk curry. Navnet kommer fra de tamilske ordene milagu (svart pepper) og thanneer (vann) – og betyr altså peppervann. Tamarind, chili, hvitløk, sennepsfrø, bukkehornskløver og gurkemeie er blant krydderne som ofte inngår i curryen som brukes til suppa.
Kilder
Nationen, 4.12.2025: «Nortura sluttet med salg av høne etter Mattilsynet-endring»
Aftenposten, 5.1.2026: «Jeg har en høne å plukke med Mattilsynet» – kommentarartikkel av Joacim Lund
NRK, 5.1.2026: «Kvar blei det av høna?»
Dagsnytt 18, 7.1.2026: «Høne til middag»
SKUP metoderapport, Forbrukerinspektørene, 2018: «Slik reddet vi høna»
