Ikke et klimamål å juble for
Det har blitt enighet på Stortinget om et klimamål som på ingen måte svarer på alvoret i klimakrisen.
Denne våren har det vært lange diskusjoner på Stortinget for å bli enige om hvilken retning Norge skal ta i klimaarbeidet frem mot 2035. Nå er flertallet enige om at Norge skal kutte utslippene med 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 1990. Målet skal nås i samarbeid med EU.
Et bredt lag av miljøorganisasjoner, næringslivet og flere ønsket et tydelig delmål som gjør det klart hvor stor del av utslippskuttene Norge skal gjøre på hjemmebane. Dette ble det ikke gjennomslag for, til tross for anbefalingene fra landets egne eksperter.
– Det er fortvilende å se at det har blitt enighet om et klimamål som på ingen måte svarer på alvoret i klimakrisen, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.
Dette ble det enighet om
Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre hadde flertall til å bli enige om:
- Norge har nå et mål om å kutte klimagassutslippene med 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 1990. Dette skal gjøres i samarbeid med EU.
- Det er derimot ikke bestemt hvor mye som faktisk skal kuttes i Norge, og hvor mye som kan tas gjennom klimakvoter i EU.
- Om tiltakene vi har planlagt her hjemme ikke gir god nok effekt, kan Norge i tillegg kjøpe klimakvoter fra FN-land utenfor EU.
- Norge vil heller ikke ha strengere mål enn EU. Hvis EU senker sine klimamål, vil Norge gjøre det samme.
Få begrensninger for bruk av kvoter
Et tydelig delmål for utslippskutt i Norge kunne gjort det enklere å vite hvor mye som faktisk må kuttes her hjemme – og hvor mye vi kan «kjøpe oss fri» gjennom klimakvoter. Dette er uklart i dagens klimamål, og det er derfor vanskelig å måle framgang i klimaarbeidet. Flere fagmiljøer har advart mot at denne fleksibiliteten gjør det vanskelig å vite hvor mye vi faktisk skal gjøre selv – og sender svake signaler til samfunnet om å ta ansvar for egne utslipp.
– Med dette målet er vi i samme knipe som sist – vi mangler tydelige signaler på at utslippskuttene må tas her hjemme, sier en skuffet Truls Gulowsen
Det er positivt at Venstre har fått gjennomslag på noen viktige punkter, spesielt innstramning på kvotekjøp utenfor EU.
– Samtidig er det bekymringsverdig at styringspartiene ikke har strukket seg lenger for å få til et bredt klimaforlik med flere miljøpartier, påpeker Gulowsen.
Hva menes med klimakvoter?
EUs klimakvotesystem og klimakvoter
Størsteparten av utslippene fra Norges energiproduksjon (olje og gass), industri, luftfart og maritim transport er regulert gjennom EUs kvotesystem, kalt EU ETS. Dette dekker ca. halvparten av Norges utslipp.
Formålet er å prise utslippene fra sektorene for å gjøre utslipp dyrere og dermed få sektorene til å omstille seg selv. Det settes et felles tak for den totale mengden utslipp av CO₂ i hele EU. Det er dermed ingen fastsatt reduksjon Norge må stå for for halvparten av sine utslipp.
Norge kan også kjøpe klimakvoter, altså utslippskutt i andre EU-land, til å dekke over utslippskutt utenfor det som er inkludert i EUs klimakvotesystem.
Klimakvoter utenfor EU
Det finnes også kvoter å kjøpe utenfor EU, gjennom et system under Parisavtalen. Land kan kjøpe utslippskutt i form av kvoter i andre land, og trekke de fra sitt eget utslippsbudsjett. På denne måten kan land bruke det til å oppnå målene de har meldt inn til Parisavtalen.
Bruken av klimakvoter
Bruken av klimakvoter for måloppnåelse kan ha flere negative konsekvenser. En konsekvens er at det kan bidra til å utsette omstillingen her hjemme i Norge. En annen konsekvens er usikkerheten om kvotene faktisk fører til reelle utslippskutt. Da blir Norges klimaregnskap usikkert, og påstanden om at «kutt er kutt», uansett hvor, svekkes kraftig.
Klimakvoter må ikke nødvendigvis brukes opp mot et klimamål. Norge har inngått en rekke avtaler med utviklingsland for å kjøpe klimakvoter, og landet får til gjengjeld penger til sine klimaprosjekter.
Utelatt viktige anbefalinger
En effektiv og målrettet klima- og miljøpolitikk er viktigere enn noen gang. Klimaendringene merkes allerede i dag, og forskningen er tydelig på at raske og varige kutt lindrer konsekvensene av klimaendringene.
Miljødirektoratet og andre viktige fagetater har derfor foreslått viktige grep for at Norge skal både klare en omstilling til et lavutslippssamfunn og bidra til utslippskutt globalt. I tillegg til et klimamål som forplikter utslippskutt på hjemmebane, var det blant annet anbefalt at Norge skulle sende inn et eget mål for skog- og arealbrukssektoren, sette forpliktende utslippsbudsjett mot 2050, og opprette et klimaråd. Disse rådene ble ikke fulgt. Les mer om miljøbevegelsens anbefalinger her.
