Av Lars Haltbrekken og Hallvard Birkeland, Naturvernforbundet, publisert i VG 4.1. 2016

Avtalen forplikter oss til å arbeide for at temperaturøkningen ikke blir større enn 1,5 grader. Det blir en tøff utfordring, allerede nå er nivået av CO2 i atmosfæren langt over det nivået som kan gi en slik temperaturøkning.

Vi er helt avhengig av folkelig støtte for å få til så store utslippskutt. Derfor mener Naturvernforbundet at det må tenkes nytt: Norge bør bli det første landet til å utrede og innføre Karbonavgift til fordeling (KAF). Inntektene fra avgiften kan deles ut jevnt til befolkningen. Dermed vil de som har et forbruk som gir lave utslipp sitte igjen med en økonomisk gevinst, mens de som har et høyt forbruk og forårsaker mye forurensning, vil sitte igjen med et tap. Avgiften kan være lav i starten.

Forutsigbart stigende avgift på all karbon

KAF er et enkelt konsept: Karbonavgiften ilegges all produksjon og import av fossilt brensel til innenlandsmarkedet, og kreves enkelt inn bare på få punkter. Til forskjell fra dagens CO2-avgift, skal avgiften stige med et fast beløp hvert år – helt til alt fossilt brensel er faset ut av økonomien. Dette vil få store konsekvenser for både bensinpriser og prisene på en rekke andre varer, avhengig av hvor stort «fossilt avtrykk» de har. Men vil avgiften allikevel kunne få folkelig støtte? Bare tenk på de enorme reaksjonene den latterlig lave flypassasjeravgiften i høst har skapt.

Løsningen er at staten ikke beholder inntektene fra en karbonavgift, men betaler dem direkte ut igjen til folket med et likt beløp til alle innbyggere, rett inn på konto til hver enkelt – halvt beløp til barn under 18 år. Siden tilbakebetalingen er lik til alle, vil de som har forbrukt mye fossilt brensel, bli lite kompensert, mens de som forbruker lite vil gå i pluss. I USA er det beregnet at om lag to tredeler av befolkningen vil tjene på KAF. De som har lavt fossilt fotavtrykk er i høy grad de samme som har lite penger mellom hendene, og ordningen fungerer derfor som en Robin Hood skatt. Siden pengene ikke går til staten, og ordningen i hovedsak lar markedet styre hvilke alternativer som erstatter de fossile løsningene, bør KAF være  akseptabel for de fleste.

KAF fortoner seg som en ganske «unorsk» løsning, men er likevel ikke mer original enn at den er en kombinasjon av to norske modeller: en enkel avgift som sørger for at de som bruker mest, også betaler mest, og en barnetrygd-lignende kompensasjon for stigende priser. Ordningen vil isolert sett verken gi mer eller mindre penger til staten, eller til forbruk for gjennomsnittsnordmannen, men premiere de som bytter ut bilen med sykkel, buss, trikk eller beina.

Et kult klimatiltak!

Den direkte utbetalingen hver måned vil gi en ny og positiv oppmerksomhet om klimapolitikken, som igjen vil føre til ringvirkninger. Se for dere diskusjonene over middagsbordet i de tusen hjem – hva kan familien gjøre for å få ned forbruket av fossil energi ytterligere, slik at tilbakebetalingen faktisk dekker utgiftene, og mer enn det. Ordet «klimavennlig» kan få en ny og positiv klang. Oppmerksomheten rundt Karbonavgift til fordeling kan samtidig skape større aksept for at også andre tiltak er nødvendige for å avverge klimatrusselen.

En slik karbonavgift kan innføres i ett enkelt land som Norge, og bør starte på et forholdsvis lavt nivå. Men avgiften må deretter økes med et fast beløp årlig. I praksis vil dette etter hvert by på problemer i ett enkelt land, om ikke også andre land slutter seg til en slik strategi. Men vi kan gå et godt stykke, siden en forutsigbar avgiftsøkning gir både menigmann, næringsliv og politikere tid til omstilling før karbonprisen virkelig begynner å bite. Og underveis oppnår vi stadig lavere klimautslipp.

Karbonavgift til fordeling bør ikke være noe som kun legges på varer produsert i Norge. WTO-reglene åpner for å innføre miljøavgifter på importvarer, og refusjon av innbetalte generelle avgifter (som merverdiavgiften) ved eksport.

Siden karbonavgiften ikke legges på eksport blir den heller ikke lagt på eksporten av olje. Her skal vi fortsatt ha dagens CO2 avgift i tillegg til kvotesystemet. Men, det viktigste vi kan gjøre for å fase ut norsk oljeproduksjon, er å stanse all utdeling av nye konsesjoner, og umiddelbart avvikle de ekstreme subsidiene på leting etter olje og gass.

Vi oppfordrer flere til å være med

Vårt forslag om innføring av karbonavgift til fordeling må bli en viktig del av debatten om grønne skatter.

En norsk karbonavgift til folket er et godt svar på utfordringen fra Paris. Hvert enkelt land må nå gjøre effektive tiltak. Vårt nye avgiftsforslag kan bli et skikkelig gjennombrudd – hvor en miljøavgift kan bli svært populær og samtidig gi store utslippskutt.