Juks på reketrålere
Småreker fanges i trålen, men dumpes for å fylle kvoten med større og bedre betalte reker. Det er miljøkriminalitet i en allerede presset Nordsjø.
1. juli i fjor ble rekekvotene i Skagerrak og Nordsjøen satt kraftig ned fordi rekebestanden var nedfisket og i dårlig forfatning. Flere historisk gode rekefelt var nesten tomme, og kvotenedsettelsen var et forsøk på endre den kritiske situasjonen.
Det var da marinbiolog Per-Erik Schulze fra Naturvernforbundet i Kragerø fikk tips om unormal aktivitet til sjøs.
– Jeg fikk på sensommeren tips fra folk sentralt plassert i reketrålnæringa i Skagerrak om at det foregikk ulovlig utkast av småreker, og at landingsstatistikken for hvert fartøy til fiskemottakene ville vise dette som usannsynlig høye andeler store kokreker, forteller Schulze.
Han varslet straks Fiskerioppsynet, og ved hjelp av et lite team frivillige fulgte de nøye med på forholdet mellom store og små reker i hver eneste rekebåt-landing hele høsten. Fangsten i norske havner er nemlig offentlig informasjon fra mottakene og Fiskeridirektoratet.
– Det var mistanke om at man unngikk kvotenedsettelsen ved å dumpe smårekene og beholde kun de store, som er 5-10 ganger bedre betalt. Normalt utgjør småreker, såkalt råreke, omtrent halvparten eller mer av en reketrålfangst. Ved å dumpe disse kan man tjene mer, men sprenger altså kvota og truer bestanden, forklarer han.
Smått er ikke godt betalt
Dumping av reke- eller fiskefangst er helt ulovlig for yrkesfiskere i Norge. Med unntak av truede arter som kan settes levende ut, skal all fangst på kommersielle fiskebåter tas med til land og registreres.
– Reker som har vært i en trål i mange timer, løftet om bord og kjørt i sorteringsmaskinene vil være så skadet at de dør. Etter regelverket skal de små rekene også landes på fiskemottakene, og rekefabrikkene kjøper dem for pilling. Dette er en god sjømatressurs, men mye dårligere betalt enn de store kokte rekene vi som sjømatelskere kjenner fra sommerfesten der vi piller dem selv, forklarer Schulze.
Kvotejuks med utkast av døde småreker fra reketrålerne har vært et kjent og omstridt tema i en årrekke. Fiskere og fiskemottakene har selv flere ganger sagt i generelle vendinger at de mistenker at det foregår, men at risikoen naturlig nok er størst når kvotene er lave.
– Ved trang kvote vil fartøy med høye gjelds- og driftskostnader ha stort behov for å maksimere verdien av det de faktisk får lov til å lande av reker og fisk. Det kan gjøre det fristende å dumpe småfisk og småreker for at de ikke skal fylle opp kvota, tror Schulze.
Sløsing av ressurser
Landingsstatistikken, altså oversikt over fangsten, viser at smårekene brått forsvant nesten helt fra landingen til et tjuetalls store reketrålere i Skagerrak fra første juli. I ukene og månedene før juli hadde de levert omkring 50:50 små og store reker. Etter kvotenedsettelsen derimot, var det like mye eller mer store reker, mens smårekene nå var nede i beskjedne 10-20% av fangsten.
– Dette er helt umulig å forklare som tilfeldigheter eller naturlig svingning basert på den omfattende statistikken, og sett opp mot resten av rekeflåten og historiske data. Noe er altså unormalt. Bortfallet av småreker i landingene til disse fartøyene krever en forklaring, påpeker Schulze.
Å dumpe fiskefangster man får lavt betalt for mens man beholder kun de mest verdifulle er en av de verste typene fiskejuks og tyvfiske. Det gir både overfiske av kvotene, matsvinn og man kaster bort en sjømatressurs. Verstingeksempler på slik såkalt “highgrading” er haifinner som kuttes av mens resten av dyret dumpes. I våre nordlige havområder er det mer vanlig at småfisk og småreker kvernes opp og spyles overbord og aldri får vokse opp. Slik aktivitet skjer langt til havs og er ofte vanskelig å avsløre.
Er teiner løsningen?
- Det finnes andre måter å fange reker på, uten bunntråling, for eksempel er teinefangst. Dette er prøvd ut med hell flere steder langs kysten og gir store reker av god kvalitet, men er arbeidskrevende.
- Naturvernforbundet har foreslått at rekefiskere gis kompensasjon og støtte for å gå over fra bunntråling til andre fiskemetoder der det er aktuelt å stenge eller verne tradisjonelle trålfelt.
Inspeksjon til sjøs
Åpenhet om hva fiskeriene får i land og hvordan de fisker, bidrar til at alle kan ha tillit til fiskeriforvaltninga. På reketrålerne vet vi hva de leverer på fiskemottakene på land, men lite om hva som skjer om bord ute i havet. Derfor foreslår Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen at rekefiskerne skal ha oftere inspeksjon mens de fisker, og at de også bør ha kamera på arbeidsdekket. EU er i ferd med å innføre krav om dette nettopp for å unngå ulovlig bifangst og underrapportering.
– Det er helt uansvarlig av de fiskerne som jukser. At de ikke bryr seg om kvoter og utkastforbud er svært alvorlig. Dette er grov miljøkriminalitet, sa Gulowsen i et intervju med Dagbladet.
Fiskerioppsynet har vært i kontakt med mange av reketrålerne i Skagerrak for å understreke at myndighetene vil håndheve dumpeforbudet. Samtidig har kun en håndfull av de aktuelle trålerne faktisk hatt kontrollører om bord i år. Dermed tør myndighetene heller ikke konkludere ennå hva bortfallet av småreker i landingene kan forklares med.
Rekene er viktige
Naturvernforbundet er opptatt av at alt fiske skal følge Fiskeridirektoratets regler, både å holde seg innenfor kvoter og rapporteringsregler. Tyfiske og fiskejuks gir økt risiko for overfiske, skader på bestander og havøkosystem.
-Det trengs langt større ressurser til fiskerioppsynet i Nordsjøen og Skagerrak for at det skal bli effektivt. Det svenske fiskerioppsynet har til sammenlikning kontrollert nok reketrålere til sjøs på svensk side til å si at tallene viser ulovlig dumping, sier Schulze.
Den lave rekebestanden er uheldig for hele fiskenæringa i Sør-Norge. Reker har vært den siste fiskeriressursen mulig å tjene penger på når torsk, ål, hummer og mange andre fiskeslag har hatt bestandskollaps og fisket er stengt. Rekene har holdt liv i mottakene og fiskeutsalg.
– Verken havet eller fiskeriene er jo tjent med mistanker om fiskejuks. Som fisker får man en unik rettighet til å høste av havet, og den tilliten må forvaltes godt, avslutter Schulze.
Bakgrunn:
- Skagerrak og Nordsjøen er et av verdens hardest bunntrålte områder. Rekefisket er en del av dette og utføres dels med veldig små, kystbaserte trålere, eller store mer havgående.
- Naturvernforbundet har bedt om at all bunntråling stoppes i hele Oslofjorden, i alle de marine nasjonalparkene og i minst 30% av Skagerrak. Der det fiskes bør det i prinsippet foregå 100% bærekraftig. Dette er krevende for bunntråling, da trålen skader havbunnen og ofte gir stor bifangst av andre arter og størrelsesgrupper av reker, haier og skater, fisk og krepsdyr enn de man egentlig er ute etter for salg.
- Slik er det også med rekefisket. Det er større reker, såkalte kokreker for direktekonsum man først og fremst vil lande. Men trålen tar ofte med seg småreker og stort og smått av annet.
- Norge har innført forbud mot å kaste ut død fangst da det både er matsvinn og vil lage hull i fangststatistikken, alt som havner ombord skal derfor landes på fiskemottakene og registreres.
- Bunntråling er veldig drivstoffkrevende, og krever i dag store lån eller mye kapital for å kunne stille med fartøy og kvote. Fisket er i dag lite lønnsomt med høye drivstoffpriser og lave kvoter.