Lenge var det slik at Norge sto uten en eneste nasjonalpark. Alt vi hadde vernet var noen små flekker her og der. Takket være langvarig og utrettelig innsats fra naturvernere over hele landet, har vi nå 48 nasjonalparker. I NRKs storsatsing «Monsen og nasjonalparkene» kan vi oppleve flere av dem sammen med Lars Monsen. Men Monsen ville ikke hatt så flott natur å ferdes i, og det ville neppe ha blitt noe av serien, om ikke håpet om norske nasjonalparker var blitt tent for mer enn hundre år siden.

Naturvernforbundet og nasjonalparkene

Landsforeningen for Naturfredning i Norge, som i dag heter Naturvernforbundet, ble stiftet i 1914. Og fra første start drømte de om å verne større naturområder i Norge, men på grunn av manglende hjemmel i lovverket, viste det seg å være vanskelig å få til. På 1950-tallet kom kampen for nasjonalparkene over i et annet spor. Og nå begynte naturvernerne virkelig å bli utålmodige.

– Vi sørger over at landet ennå ikke har funnet utvei til å avsette en eneste nasjonalpark, ja ikke engang til å sikre den fortsatte eksistens av de små flekker av tilsynelatende ekte «urskog» som vi ennå har i behold, skrev tidligere leder i Naturvernforbundet Fridtjov Isachsen i årsmeldingen fra 1956.

Og norske naturvernere hadde god grunn til å være misfornøyde. Allerede i 1872 ble verdens første nasjonalpark opprettet i Yellowstone i USA. Før århundreskiftet hadde også Canada, Australia og New Zealand etablert store nasjonalparker. I Europa var Sverige først ute, men også Sveits, Spania, Italia, Island, Nederland, Finland og tolv andre europeiske land hadde egne nasjonalparker på 1950-tallet. Det samme gjaldt en lang rekke land i Afrika og Asia. På alle kanter var Norge omgitt av land som hadde kommet mye lenger i vernearbeidet. Det var tungt å bære.

– Har vi i det hele gjort noe videre for å verne om norsk natur, spør Naturvernforbundets sekretær Osmund Langtvet.

Det skulle faktisk vise seg at Naturvernforbundet hadde gjort veldig mye, og det startet i 1947. Da begynte en gruppe fra kretsforeningen på Østlandet å arbeide med et utkast til ny naturvernlov.

«Overalt støter man på motstand»

I flere tiår hadde forbundet forsøkt å få opprettet nasjonalparker, men den gamle loven var ubrukelig til formålet. Og mens landene rundt oss fikk vernet tusenvis av kvadratkilometer, kunne norske naturvernere bare skryte av mindre naturreservater. I 1954 ble den nye naturvernloven vedtatt. Endelig hadde forbundet fått verktøyet som manglet. Men nasjonalparkene kom ikke uten kamp.

– Der kjempes for å bevare urørt det sentrale Jotunheimen med Gjende, Rondane-området, Børgefjell, fjelltrakter i Salten, urskogen i Pasvik (…) Men overalt støter man på motstand – fra myndighetene, fra bygdene, fra industrien, står det i årsmeldingen fra 1958.

Den 21. desember 1962 var seieren et faktum. Og hvilken seier! 575 kvadratkilometer med herlig fjellnatur i Rondane var sikret for ettertiden. Allerede året etter ble 1000 kvadratkilometer i Børgefjell Norges nasjonalpark nummer to. I 1964 la Statens Naturvernråd frem en plan for nasjonalparker i Jotunheimen, Pasvik, Saltfjellet, Femundsmarka og 10 andre steder. Det tok litt tid, men én etter én ble de vernet, alle sammen.

Vendepunktet

– Rondane var et vendepunkt. Det var gått seksti år siden det for første gang ble foreslått å opprette en nasjonalpark her til lands, så det var på høy tid, sier forfatteren og naturverneren Bredo Berntsen.

Hvordan ville Norge sett ut om de fem ikke hadde satt i gang snøballen? Vi lar miljøhistoriker og forfatter Bredo Berntsen svare.

– Da hadde det sett mørkt ut, slår Berntsen fast. – I et mediesamfunn må det være sterke krefter, enten verbalt eller på annen måte, som må kjempe fram vernesaken. Det er så mange som vil spise av naturen og bruke naturen. Uten en velorganisert organisasjon som Naturvernforbundet ville det vært vanskelig å få til et skikkelig vern av viktige områder, sier Berntsen.

– Uten Naturvernforbundet ville Norge sett annerledes ut, helt enkelt, sier Berntsen.

Kilder: Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av artikkelen «Kampen for arvesølvet», som først ble publisert i Natur & miljø 5-2013. Sitat av Bredo Berntsen hentet fra artikkelen «Utrettelig kamp for naturen», Natur & miljø 1-2024.