Klimaforhandlinger og Parisavtalen

I De forente nasjoner (FN) forhandler verdens land om hvordan vi skal løse klimakrisen. Hvert år møtes landene til klimatoppmøter, der veien videre for internasjonalt klimaarbeid stakes ut.

Konsekvensene av global oppvarming truer matsikkerheten, bostedene og økonomien til milliarder av mennesker på hele kloden. FNs klimakonvensjon og årlige klimaforhandlinger (COP) er til for å få til et samarbeid om å begrense konsekvensene. Parisavtalen, som nå legger grunnlaget for all klimapolitikk, legger ansvaret for å kutte klimagassutslipp ettertrykkelig på hvert enkelt medlemsland, ikke på FN eller andre internasjonale eller overnasjonale strukturer. Derfor betyr det mye hvordan den følges opp – i Norge og i alle andre land.

1988

FNs klimapanel (IPCC) blir etablert

Panelet gjennomgår all forskning på klimafeltet. Panelet er fortsatt, en viktig vitenskapelig premissleverandør inn mot FNs klimakonvensjon.

1992

Miljøkonferanse i Rio de Janeiro og klimakonvensjonen

Her ble det vedtatt tre rammeavtaler, som skulle løse de tre største natur- og miljøproblemene som krevde global handling: FNs Klimakonvensjon, konvensjonen om biodiversitet og konvensjonen mot ørkenspredning.

1995

Det første klimatoppmøtet (COP) ble avholdt i Berlin

Fra nå møtes land, som har skrevet under på FNs klimakonvensjon, årlig for hvordan konvensjonens målsetting skal følges opp

1997

Kyotoavtalen blir til

På COP nummer 3 i Kyoto blir Kyotoavtalen til. Dette er en tilleggsprotokoll til klimakonvensjonen. Avtalen handlet om forpliktelser til industrilandene, men manglet enighet om detaljer og tilslutning fra land som USA.

2009

Copenhagen Accords

I 2007 startet forhandlinger om en helt ny avtale som skulle gjelde alle land og fullføres i København. Det lyktes ikke. Isteden resulterte det i en erklæring om bl.a. å den globale
gjennomsnittstemperaturen ikke må stige med mer enn to grader.

2015

Parisavtalen blir til

Parisavtalen ble vedtatt etter 4 års forhandlinger i Paris (COP 21). Den forpliktet alle land til å sette seg gradvis mer ambisiøse mål for å redusere klimagassutslipp. Men detaljene skulle fortsatt bli forhandlet flere år fremover

2021

1.5 graders-målet

På toppmøtet i Glasgow (COP 26) ble resterende regler for Parisavtalen vedtatt, og det ble også enighet om en erklæring som oppfordrer land til å bidra til å holde den globale temperaturstigningen under 1,5 grader

2023

Oppfordring til omstilling bort fra fossil energi

Under klimatoppmøtet i Dubai (COP 28) ble alle lands innsendte mål gjennomgått. Og for første gang har verden bestemt at vi skal omstille oss bort fra olje og gass i energisystemer.

FNs Klimakonvensjon (UNFCCC)

I 1992 ble FNs miljøkonferanse arrangert i Rio de Janeiro. Her ble det vedtatt tre rammeavtaler, som skulle løse de tre største natur- og miljøproblemene som krevde global handling. En av dem er FNs klimakonvensjon, også kjent som United Nations Framework on Climate Change (UNFCCC). Konvensjonen er baser på den første rapporten fra FNs klimapanel (IPCC), i 1990, som informerte om at drivhuseffekten på jorden ble forsterket av menneskelige utslipp av drivhusgasser. Konvensjonens viktigste formål er å:

  1. Være et rammeverk for internasjonal samarbeid om klimaspørsmål, og legge til rette for jevnlige forhandlinger mellom partsland. Disse forhandlingene er kjent som Conference of the Parties (COP)
  2. Være et verktøy for å kartlegge klimagassutslipp
  3. Hindre farlige menneskeskapte klimaendringer ved å stabilisere drivhusgasskonsentrasjonen i jordatmosfæren på et nivå som hindrer dette
  4. Handle derfor om å redusere utslipp av drivhusgasser og om tilpasning til klimaendringer

Kilde: Store Norske Leksikon

FNs Klimapanel (IPCC)

FNs klimapanel, også kjent som Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) på engelsk, gjennomgår all forskning på klima og produserer rapporter som FN og verden bruker. Les mer om FNs Klimapanel og dets rapporter på Miljødirektoratet sine sider

Klimatoppmøter (Conference of the Parties)

Hvert år siden 1995 har alle land som har signert FNs klimakonvensjon møttes for å diskutere hvordan verden kan unngå farlige klimaendringer. Offisielt heter Conference of the Parties (COP). Dette er konvensjonens høyeste forum. Årlig inngås en lang rekke avtaler mellom land på disse møtene, men kun to ganger har man vedtatt verdensomspennende avtaler: Kyotoavtalen (1997) og Parisavtalen (2015) – sistnevnte danner nå grunnlaget for verdens klimapolitikk.

Parisavtalen

Parisavtalen ble vedtatt som en juridisk forpliktende avtale, under Klimakonvensjonen, på klimatoppmøtet COP21 i Paris i desember 2015. Formålet med Parisavtalen er å styrke det internasjonale arbeidet mot trusselen som klimaendringene utgjør. Avtalen forplikter medlemsland til å rapportere inn egne klimamål (Nationally Determined Contributions, kjent som NDCs), som må fornyes hvert 5. år. Den etablerer også regler for hvordan klimaarbeid fra hvert land skal rapporteres. Industrilandene har også en forpliktelse om å bidra med finansiering som kan hjelpe utviklingsland med å gjennomføre sine mål. Avtalen har som hovedmål å:

  • Å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og å tilstrebe å begrense den til 1,5 grader, sammenliknet med førindustriell tid.
  • Å øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene.
  • Å gjøre finansstrømmene forenelige med en bane mot lavutslippsutvikling.
    (Kilde: Store Norske Leksikon)

For å nå målet fra Parisavtalen om å stabilisere den globale oppvarmingen på 2 grader, og strebe etter å nå 1,5 grader, må hele klodens utslipp halveres innen 2030, og kuttes helt innen 2050. Det er anbefalingene fra FNs klimapanel, som gjennomgår all forskning på klimafeltet, og gir det vitenskapelige grunnlaget for klimakonvensjonen og Parisavtalen.

Les mer om Parisavtalen her

Parisavtalen er en rammeavtale for internasjonalt klimasamarbeid, som etter mange års forhandlinger ble vedtatt ved konsensus under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Norges oppfølging

I Norge følges Parisavtalen opp med nasjonale klimamål. Vi har både politiske og lovfestede klimamål. I 2025 skal Norge rapportere inn nye mål til FN.

  • Til FN, under Parisavtalen, har Norge meldt inn et klimamål som i korte trekk går ut på at norske klimagassutslipp skal reduseres med 55 prosent i 2030, sammenliknet med 1990.
  • Norge har også vedtatt en klimalov, og målet for 2030 i denne loven er lik målet vi har meldt inn til FN. I tillegg inneholder klimaloven et mål for 2050 om at utslippene av klimagasser i Norge da skal være 90-95 prosent lavere enn i 1990 – noe som i praksis vil si at alle utslipp som kan kuttes, må kuttes.
  • Hurdalsplattformen, regjeringserklæringen til regjeringen Støre, inneholder et mål som er kompatibelt med det FN-innmeldte målet og klimaloven: reduksjon på 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.
  • Oppå dette har vi et vedtatt mål fra Stortinget i 2016 om «klimanøytralitet», som vel kan defineres som at utslipp og opptak er like store, fra 2030.

Norges klimaavtale med EU

Norge deltar i EUs kvotemarked, et internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner og kvotehandel. Omtrent halvparten av Norges utslipp (olje, gass og annen industri, luftfart, industri og noe energiforsyning) faller inn under kvotesystemet. Det betyr at utslippsmål i disse sektorene kan oppnås ved å kjøpe kvoter fra EUs kvotemarked, noe som i teorien skal gi lavere utslipp i andre land – som vi da betaler for. Den andre halvparten av Norges utslipp (veitrafikk, oppvarming, jordbruk, annen transport og så videre) faller utenfor kvotemarkedet. Her kan vi ikke kjøpe kvoter fra EU for å kompensere for økte norske utslipp.

Aktuelt

Dyr og planterFartein Rudjord

Engasjer deg!

Det finnes mange måter å bidra! Under kan du klikke deg videre til påmelding av medlemskap til Naturvernforbundet og aktiviteter som blir arrangert i løpet av året.