Klimavennlige høyhastighetsbaner
Jernbaneverkets høyhastighetsutredning la i dag fram sine anbefalinger. – Rapportene viser at det er et betydelig trafikkgrunnlag for høyhastighetsbaner i Norge, og at togtrafikken vil være lønnsom og bidra til nye reisevaner som reduserer klimagassutslippene fra vei- og flytrafikken, er miljøorganisasjonenes respons.
For miljøorganisasjonene er ikke satsing på høyhastighetsbaner noe som skal komme i tillegg til utvidelser av flyplasser og bygging av nye motorveier.
– Veien til lavutslippssamfunnet krever klare prioriteringer, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.
For miljøorganisasjonene er det viktig at bygging av nye høyhastighetsbaner resulterer i at langt mer gods fraktes på jernbane framfor med trailer. Høyhastighetsutredningen mener at nye baner vil ha lite å si på dette. Dette synes miljøorganisasjonen er underlig.
– Skal vi lykkes med å få mer gods over på jernbanen, trenger vi et robust og pålitelig banenett. Alt i dag opplever næringslivet store problemer når f.eks. Bergensbanen eller Dovrebanen er stengt pga. ras, flom eller ødelagt strømsystem. Vi frykter det blir verre. Nye høyhastighetsbaner vil gi langt bedre kår for godstrafikk på bane, sier Ragnhild Elisabeth Waagaard, klima- og energirådgiver i WWF-Norge.
Mye tunneler gir høye kostnader
Høyhastighetsbanene vil, slik utrederne ser for seg, få svært mye tunnel. Dette gjør byggekostnadene høye, og det oppstår betydelige klimagassutslipp i byggefasen, på grunn av store mengder stål og betong samt transport av masse etter sprengingene.
– Her må det ikke trekkes for raske konklusjoner. Utredningsarbeidet har pågått i bare to år. Da kan vi ikke forvente optimale løsninger, sier Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet. Andre aktører har også gjennomført utredninger av høyhastighetsbaner, med mindre andel tunnel. Dette er utredninger som samferdselsministeren bør trekke inn i beslutningsprosessen fram mot framlegging av Nasjonal transportplan neste år.
Oppdaterte klimaberegninger nødvendig
Klimagassberegningene i Høyhastighetsutredningen er basert på en grundig systematikk, men flere av forutsetningene strider med annen praksis og andre utredninger. Parallelt med en gjennomgang av traseene bør forutsetningene i klimaberegningene kvalitetssikres og oppdateres. Et springende punkt her er ressursforbruket ved tunnelbygging.
– Miljøorganisasjonene ser fram til en konstruktiv diskusjon de neste månedene, der bl.a. norsk tunnelkompetanse trekkes med, for å finne mer klimavennlige måter å bygge tunneler på enn det som er forutsatt i Høyhastighetsutredningen, sier Martin Hviid Nielsen, rådgiver i Bellona.
Må finne nye måter å finansiere på
Miljøorganisasjonene mener neste generasjons jernbane ikke lar seg realisere uten nye finansieringsmetoder.
– Vi trenger nye finansieringsformer, og både bompenger og klimaavgifter på flytrafikken kan være mulige bidrag, i tillegg til lån og ordinære statlige bevilgninger. Miljøorganisasjonene understreker at vi trenger en form for prosjektfinansiering, som gjør at midlene stilles til disposisjon for utbygger uten avhengighet til hvert enkelt års statsbudsjett, avslutter Marit Kristine Vea, rådgiver i Framtiden i våre hender.