Korallrev får bedre beskyttelse
Det er veldig gledelig at korallrev nå får status som «utvalgt naturtype», med sterkere bevaringskriterier etter naturmangfoldloven. Dette betyr at våre sjeldne og særegne korallrev får bedre vern mot ødeleggelse.

Korallrev dannes på havbunnen og store og små rev finnes jevnt spredt langs hele kysten ( Mareano). Dette er den første marine naturtypen som får slik bevaringsstatus. Dette er kalkformasjoner som vokser sakte og dannes av ulike koralldyr, der nye, levende individer vokser oppå kalkskall fra eldre, døde koraller. Noen rev er store, bygd opp gjennom mange tusen år, andre er trolig yngre og utgjør mindre formasjoner.
Kaltdvannskorallrev
I Norge har vi kaldtvanns-korallrev, hovedsakelig bygd opp av øyekorall (Lophelia pertusa). Det finnes også flere andre strukturbyggende koraller, som alabastkorall (Amphelia oculata) og hornkorallen sjøtre (Paragorgia arborea). Sistnevnte danner flere meter høye, treliknende formasjoner. Korallrevene finnes fra 40 meter til 500 meters dyp. Verdens største kaldtvannskorallrev, Røstrevet, er hele 35 km langt og nesten 3 km bredt. Korallrevene er veldig produktive økosystemer og har ofte en velutviklet og variert mikrotopografi med mange økologiske nisjer. Et stort antall andre arter har korallrevene som levested. Eksempler er muslinger, svamper, nesledyr, andre krepsdyr og mange fiskearter.
Gjennom Naturmangfoldloven av 2009 ble det åpnet for å bevare særlig sårbar natur gjennom bevaringstiltak som «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper». Siden 2009 er bare åtte naturtyper vedtatt som «utvalgte naturtyper». Sist ut var den sterkt truede skogtypen olivinskog, som ble utvalgt naturtype i 2020.
Svært gledelig
Naturvernforbundet har over lang tid gitt innspill på natur som må sikres gjennom sterkere bevaringsstatus. Derfor er der gledelig at korallrev nå får sterkere bevaringsstatus som utvalgt naturtype.
Det skal også utvikles egen handlingsplan med retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak. Naturvernforbundet forventer særlig tiltak mot næringsforurensing og miljøgifter fra industri, fiskeoppdrett og landbruk for revene som ligger kystnært og i fjorder. Mellom 30 og 50 prosent av alle norske korallrev er allerede skadet av bunntråling, som regelrett knuser korallrevene. Det må derfor bli totalforbud mot bunntråling og annet skadelig fiske på og inntil alle kjente rev. Det samme må gjelde for alle andre havbunnsaktiviteter inkludert leting og utvinning av havbunnsmineraler, som vil utgjøre en stor trussel for nedslamming av korallrev over store avstander.