Det er naturkrise også i havet. FNs naturpanel (IPBES) viser at menneskelig aktivitet har ført til at 66 % av havet er omfattende endret, og kun 3 % er uberørt. Vårt marine miljø og matfat trues av plastforsøpling, kongekrabbeinvasjon, for-urensning fra oppdrett- og gruveindustri, oljesøl fra skipsulyk-ker, nedslamming, overgjødsling og overfiske.

Som følge av menneskeskapte klimaendringer blir havet varmere og surere med påfølgende økosystemendringer. Det pågår allerede en sterk arealkamp og økende press fra ekspanderende næringer som oppdrett, industrielt fiske, taretråling samt nedbygging i strandsonen. Vi ser taredød, kysttorskkollaps, færre hummere, rødspetter og ål, og en kraftig nedgang i ville laksefiskbestander.

Truslene er grundig dokumentert og dette kunnskapsgrunnlaget om naturtilstanden må vektlegges langt sterkere i den framtidige forvaltningen av våre kyst- og havområder.

På Norsk Rødliste over truede arter (2015) er over 700 av artene knyttet til havet, fjæra eller kysten. En rekke marine naturtyper er truet og står på Norsk Rødliste for naturtyper (2018). Naturindeks for Norge 2020 slår klart fast at presset øker på kyst- og havnaturen vår. Økologisk tilstand har gått ned fra 2010 til 2020, og ligger under 70 % av optimal naturtilstand. Særlig er tilstanden i Skagerak betydelig svekket, men også andre havområder har en negativ utvikling.

Når livet i fjorden utarmes, får sjøfuglene også verre vilkår. Mange sjøfugler dø av for lite næring. I marine områder med totalt vern får alle artene mulighet til å komme til hektene. Det gir større artsikrdom også utenfor verneområdene.

30 prosent reelt vern!

Norge har lovet å støtte et globalt mål om å verne 30 % av verdens kyst- og havområder innen 2030. Det er flott! Naturvernforbundet håper det får Stortinget til å sette fart i vernearbeidet her hjemme, for marint vern virker – det er positivt for både naturmangfold, fiskeri, samfunnsøkonomi og lokalbefolk-ning.

Senere i år skal verdens land møtes i regi av FN for å spikre en naturavtale for å redde verdens natur. Både EU, Storbritannia og over 100 land i verden støtter allerede målet om å verne 30 % av land og hav, mot 17 % og 7 % i dag. Våren 2021 fikk vi stadfestet gjennom en stortingsmelding at også den norske regjeringa prinsipielt støtter vern av 30 % av verdens hav. Det er fantastisk bra!

Men, vi må passe på at dette blir reelt vern og ikke lek med tall. Første bud også for Norge må være å etablere flere verneområder der verken industrielt fiske, oppdrett, tråling, gruvedumping, strandsonenedbygging eller installasjoner på havbunnen får skade livet i havet. Altså ekte og virkningsfulle marine verneområder, ikke «papirparker» uten effekt. Vi foreslår at minst 30 % vernes.

Kyst- og havområdenes naturverdier vil være utgangspunktet for hvilke sjøarealer som egner seg best, men hver kommune og ulike brukergrupper på fjorden bør få være med å peke ut områdene.
30 % vern kan komme på plass raskt om vi vil.

Naturvernforbundet mener

• Marint arealvern bør brukes aktivt som verktøy for å beholde og gjenoppbygge bestander og velfungerende økosystemer både ute i havet og langs kysten.

• Norge skal bidra aktivt for å nå internasjonale mål om vern av 30 % av verdens havområder

• Norge bør verne over 30 % av våre egne marine områder snarest mulig. Dette bør skje i en mosaikk av representative og spesielt verdifulle områder, samt områder viktige for å trygge marine bestander og fortsatt godt fiske.

• Alle kommuner bør få anledning til å etablere både nullfiskeområder og andre verneformer i sine sjøarealer etter lokale initiativ og etter modell av hummerfredningsområdene som nå er suksessfullt etablert over 50 plasser langs kysten og i et titalls kommuner.

• Alle viktige naturtyper og økosystemer i havet må gis full fredning i tilstrekkelig areal til at de er sikret for fremtiden.