Ifølge FN er rundt en tredel av jordas landareal dyrket mark. Her produseres korn, grønnsaker, dyrefôr – det meste av maten vi trenger. Matproduksjon tar mye energi, bruker store mengder vann og krever gjødsel og næring fra lufta og jorda. Når maten er ferdig, skal den transporteres, foredles, emballeres og selges. Regner du sammen, blir påvirkningen stor – på både klima og natur. Store arealer brukes til å produsere mat som ikke blir spist, og masse energi, vann og gjødsel går med i prosessen. Hvis vi kan minske matsvinnet, kan vi brødfø flere uten å bygge ned mer natur, slippe ut mer klimagasser eller bruke mer energi. Høres ut som en lur løsning, sant?

En tredel kastes

Likevel – på verdensbasis kastes rundt en tredel av all mat som blir produsert. Svinnet skjer i alle ledd. I produksjonen, i foredlingen, under transport, i omsetningsleddet og hos oss forbrukere. Det skjer også før maten blir til mat – for eksempel med oppdrettslaks som dør i merdene – og ved at både dyrkede og ville matressurser ikke blir høstet. Dette svinnet er ikke regnet med i tallene i denne artikkelen, og utgjør mye. Men når vi ser på svinnet av spiselig mat – det som er høstet eller slaktet, og produsert for å være mat – er det hos oss forbrukere at svinnet er størst.

Samtidig er trenden positiv i Norge. Matsvinnet er på vei ned. Det har vært arbeidet systematisk med å minske matsvinnet i mange år, og ForMat-prosjektet i 2010 ble startskuddet for en mer forskningsbasert tilnærming. Her deltok både dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien, organisasjoner og myndigheter i en dugnad for å få ned svinnet. Dette har blitt fulgt opp senere, med flere aktører, mer forskning og høyere målsetninger. Og det går riktig vei. Tidlig på 2000-tallet ble rundt en femtedel av all maten vi bærer hjem kastet – nå er det rundt en sjettedel. Samme trend sees innen jordbruket, innen industrien og, spesielt, blant dagligvarekjedene. Stort fokus på kasting av spiselig mat har ført til handling. Men fortsatt er matsvinnet for stort.

Utvalg og lov

I 2023 ble det satt ned et matsvinnutvalg, som leverte sin rapport i begynnelsen av 2024. De konkluderte med at det offisielle målet, med en halvering av matsvinnet fra 2016 til 2030, ikke var realistisk uten sterkere tiltak. 33 tiltak ble foreslått, og rapporten dannet grunnlaget for matsvinnloven som ble vedtatt i juni 2025. Nå utarbeides forskriftene til denne loven.

Krav om tiltaksplan og donasjoner

– Lovens krav om at mat som ikke selges skal doneres til matsentraler eller lignende der det er mulig, er viktig. Men det aller viktigste i loven er at både produsent- og salgsleddet pålegges å kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn i egen virksomhet, utarbeide en tiltaksplan for å forebygge og redusere matsvinnet og iverksette tiltak. Men her er det viktig at den opprinnelige tanken beholdes i forskriftene – at man også skal vurdere om bedriftens virksomhet fører til matsvinn i andre ledd, som produsent- eller forbrukerleddet. Dette kan få betydning for pakningsstørrelser, krav om størrelse og form på grønnsaker og så videre – og sikre at mer av det som blir produsert faktisk brukes til mat, forklarer Stensgård.

Hva kan vi gjøre?

Optimale pakningsstørrelser, gode logistikkjeder mellom produsenter, foredlere og butikker og vurdering av egen påvirkning på matsvinn er vel og bra. Men hva kan vi forbrukere gjøre? Du og jeg? NORSUS har forsket på det også. De tar utgangspunkt i fem «kritiske matsvinnøyeblikk» som internasjonal matsvinnforskning har vist at er viktige. Dette er tidspunktene vi gjør aktive valg som påvirker om maten blir kastet eller ikke: planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising/rydding.

Hun forteller at det er enkeltpersonhusholdningene, de som kun består av én person, som kaster mest per person.

– De oppgir til og med at de kaster mer per person enn familier som har barn eller ungdom som bor hjemme.

Mange funksjoner

Hvorfor spiser vi – og hvordan? Det er en hel skog av ulike mål vi vil oppnå når vi spiser, og når vi velger hva vi vil spise. Selvfølgelig skal vi bli mett. Men maten skal gjerne også smake godt. Den skal være sunn, ren og fristende. Den må ta passelig med tid å tilberede, råvarene må være tilgjengelige og tilberedningen må ikke være for komplisert. I tillegg vil man gjerne lage noe alle liker – samtidig som mange gjerne vil smake nye ting. Det skal være nok mat til at alle blir mette – men appetitten er ulik fra dag til dag. Det som var for mye mat i går kan være for lite mat i morgen. Mange forsøker også å følge kostholdsråd, og øke mengden grønnsaker og fisk i kostholdet. Samtidig skal ikke maten være for dyr. I tillegg er mat en viktig sosial markør. Om du har østers til middag, gir det helt andre signaler til omverden enn om du går for koteletter, kjøttkaker eller vegetarburger.

– Med så mange mål som skal oppnås, er det uunngåelig at det oppstår matrester – både i form av råvarerester og måltidsrester. Årsakene kan være at man har kjøpt inn eller lagd for mye mat, mangler kunnskap om hvordan man bruker hele råvaren, eller hvordan oppbevarer rester riktig. Vi ser at de som kaster minst mat, er de som er flinke til å planlegge at restene brukes inn i nye måltider, forklarer Hohle.

Bruk det vi har

Så det viktigste tiltaket for oss forbrukere er å se hva vi har i kjøleskap, kjøkkenskap og fryser – og planlegge hvordan vi kan bruke den maten vi allerede har. Vi kan også sørge for at det er rom for restemiddager, og tilegne oss mer kunnskap om matlaging slik at restene kan inngå som del av et nytt måltid. Å bruke restene fra laksemiddagen som pålegg, eller krydre opp lapskausslanten så den kan inngå som en del av et «restebord» – kall det gjerne tapas, det høres mer fancy ut – som en hverdagsmiddag.

– Min matsvinnhelt er min tyske svigermor. Hun serverer rester med stolthet, selv om det er besøk. Et «tapas»-restebord med ulike retter fra dagene før, supplert med litt brød – og alle er fornøyde. Jeg har lurt på om det er mer tabu å servere rester i Norge enn i andre land – men de kan jo inngå, også i «finere» sammenhenger, uten at vi fokuserer på at det er rester, sier Hohle.

Matt Lancashire/Flickr.com/CC BY-NC 2.0

Er rester ekkelt?

Som psykologiforsker er Hohle opptatt av å finne ut hvorfor folk gjør som de gjør. Og når det gjelder restemat er holdningene og følelsene våre svært varierende – og kanskje litt overraskende?

– Folk er veldig forskjellige på hvor ekkelt de synes det er med restemat. Er uperfekt eller gammel mat ekkelt – eller er det noe du kunne ha tenkt deg å spise? Spiser du epler med trykkmerker? Ost som det er skåret bort mugg fra? Avocado med brunfarget kjøtt? Hvor mye avsky slik «uperfekt» mat vekker varierer veldig mellom personer. Det er naturlig og evolusjonært smart at vi opplever avsky overfor mat som har blitt så gammel at den ikke er bra for oss å spise, men noen har utviklet en oversensitivitet, og opplever den samme type avsky overfor mat som er fullt spiselig. Og er du mer sensitiv, kaster du mer mat og er mer skeptisk til å spise rester, forklarer Hohle.

Kan dette endres? Hvilken mat som oppleves som ekkel varierer mellom kulturer. Hohles teori er at familiekultur kan ha mye å si for hvor akseptert det er å spise restemat og uperfekt mat. Er du oppvokst med å se at dårlige deler av grønnsaker skjæres bort og resten spises, og at måltidsrester serveres dagen etter? Eller kastes alt som ikke er helt ferskt eller estetisk perfekt?

Sammensatt problem – så hva er løsningen?

Vi må jo ha mat! Derfor bør vi faktisk spise maten som produseres, ikke kaste den. Jo mer unødvendig matsvinn, jo flere råvarer må produseres, foredles, lagres, transporteres og selges for å mette oss. Da blir påvirkningen på naturen og miljøet større enn den ville ha blitt om vi klarte å spise mer av den maten vi allerede har.

Samtidig er det umulig å komme ned i null matsvinn. Potensialet for svinn er stort i alle ledd, og vi kontrollerer ikke alle delene av prosessen. Dårlig vær under innhøsting? Dårlige vekstforhold? 3 for 2-tilbud på butikken, der du egentlig ikke trenger mer enn én? Kjøleskap som streiker, besøk som ikke dukker opp eller unger som «glemmer» matpakken? Ingen matsentraler i ditt nærmiljø? Noe mat kommer til å bli kastet. Men vi må jobbe målrettet med å minske svinnet – til det beste for natur, miljø og lommeboka vår.