De første tampongene ble produsert på 1930-tallet, og var laget av bomull eller papir med en streng festet på enden. Det vi i dag kjenner som bind ble produsert første gang i 1888, og gikk igjennom en utvikling fra sanitærbelter til selvklebende strimler. I dag består tamponger og bind i stor grad av plast.

Engangsbruken av sanitærprodukter har store konsekvenser som høyt plastforbruk og store avfallsmenger, men det er ikke bare et problem for miljøet, det har og mulige helsemessige konsekvenser for de som bruker produktene. Dette er det lite kunnskap om i dag og vi vet ikke hvor stor risiko produktene representerer.

Hva skjer med det vi får inn i skjeden?

Vi vet at skjeden effektivt kan overføre og transportere giftige stoffer inn i sirkulasjonssystemet, noe som øker risikoen for at giftige kjemikalier transporteres rundt i kroppen. En ny amerikansk undersøkelse av tamponger fant giftige metaller som kadmium, bly og kvikksølv i alle. Eksponering for disse metallene kan øke risikoen for nyre-, kardiovaskulære og inflammatoriske sykdommer hos brukere. Tamponger og bind inneholder også kjemikalier som brukes for å bleke dem, eller rester fra sprøytemidler fra produksjon av bomullen eller viskosen. Disse kan ha en mulig negativ påvirkning på både reproduksjon og utvikling.

I Norge er det ingen grenseverdier for hva sanitærprodukter får inneholde.

Frankrike har forslått at det skal etableres grenseverdier for innehold i EU, det tar tid. Naturvernforbundet vil ha dette i Norge nå, samt en innholdsfortegnelse på produktene om hva de faktisk inneholder.

Cocktail-effekten

En miljøgift kjennetegnes av at den har skadelige virkninger på kroppen, og at man tar opp stoffet raskere enn det brytes ned, det vil si at det blir lagret i kroppen.

Når man er bekymret for hvilke stoffer man kan finne i produkter som er farlige, er det ofte den såkalte «cocktail-effekten» man er bekymret for. Det vil si at selv om man har grenseverdier for hva et produkt får inneholde, og produsentene legger seg under dette nivået, så blir totalmengden kroppen utsettes for, uansett høy. Dette er blant annet derfor man har egne verdier på produkter til barn, siden barn har mindre kroppsmasse å fordele miljøgiftene på.

Miljømerking

Tamponger og bind har uten tvil vært et viktig hjelpemiddel for bevegelsesfrihet for jenter og kvinner i generasjoner, men har også hatt noen ulemper for miljøet og kvinners helse. Tiden er nå moden for endring og forbedring, og heldigvis finnes alternativer.

Velger du et miljøsertifisert produkt, som Svanemerket, kan du stole på at en uavhengig instans har godkjent produktet. Det gir en trygghet.

Et annet alternativ er å velge vekk bind og tamponger til fordel for menskopp. Denne inneholder ingen kjemikalier, og er laget av medisinsk silikon, som ikke avgir stoffer til kroppen.

Også de som foretrekker å ikke sette noe inn i kroppen, kan finne flergangsalternativ. Menstruser og tøybind kan suge opp blod trygt, og er klare for ny bruk etter skylling i kaldt vann og en runde i vaskemaskinen.

Kilder: Borunda 2019, Bushak 2018, Upson et al. 2022, Singh et al. 2019, Shearston et.al. 2024, Scranton, 2013