Retten til reparasjon er en av fanesakene for kampanjen Right to repair, som Naturvernforbundet er medlem av.  I januar 2021 innførte Frankrike en merkeordning for å vise hvor reparerbare produkter er – en reparerbarhetsindeks hvor produkter får en skår mellom 1 og 10. Fem produktkategorier ble omfattet av ordningen i første omgang; smarttelefoner, laptop pc, vaskemaskiner, tv-apparater og plenklippere.

Selv om innføringen av reparerbarhetsskala er en viktig milepæl i arbeidet for enklere reparasjon, hadde systemet noen svakheter som mangel på innsyn og egendeklarering.

Det franske kampanjemedlemmet i Right til repair, HOP, har sett nærmere på effekten av indeksen.

Reparerbarhetsindeks godt mottatt av forbrukerne, men ulik tydelighet på produktene.

Hele 55 % av de spurte forbrukerne visste om indeksen. 75 % av de som så indeksen da de kjøpte produkt, oppga at de tok den med i betraktningen ved kjøp.

Dette understreker effekten informasjon om reparerbarhet kan ha på forbrukernes valg. Men, for å bli skikkelig effektiv, peker rapporten på flere forbedringsområder.

De som ser etter en ny smarttelefon har større sannsynlighet for å se merket med indeksen enn den som ser etter en PC, ettersom merkelappen dekker en større andel av overflaten. HOB anbefaler en strammere kontroll med hvordan indeksen formidles og presenteres.

Lite differensiering mellom modeller innenfor en kategori gjør det mindre enkelt for forbrukere å velge. For alle produktkategoriene var det svært få modeller som oppnådde «lav» eller «ekstra lav» skår. Det betyr ikke at de fleste modeller er reparerbare, men at dagens kriterier ikke evner å skille nok mellom produkter og til å gi lav skår til modeller som ikke er reparerbare.

Ambisjonen til indeksen varierer dessuten mellom kategoriene. Fordi vaskemaskiner og plenklippere har hatt tradisjon for reparasjoner, og dermed høy skår, ble insentivene til forbedring fra produsentene lave.

Økt åpenhet og strengere kontroll er nødvendig

For at merking av reparerbarhet skal fungere optimalt anbefales det noen endringer:

• De detaljerte kalkulasjonene som ligger bak hovedskåren må gjøres offentlig tilgjengelige.
• Gjøre begrunnelsene for skåren tilgjengelige, gjennom å offentliggjøre alle forpliktelser og tiltak bak hvert punkt.
• Å samle alle skårene på en nettside.

Egenrapportering byr også på problemer. Da HOB gjorde en uavhengig undersøkelse av seks produkter fra ulike merker, oppnådde fem av dem lavere skår enn produsenten selv hadde oppgitt. Det mest overvurderte området var tilgjengeligheten på reservedeler nødvendige for reparasjon.

Et mer ambisiøst system

De fleste produkter oppnår en «god» skår, mellom 6 og 8 av 10 oppnåelige poeng.  HOB anbefaler en revidering av kriteriene og stiller spørsmål ved vektingen av ulike kriterier. Et produkt som skårer lavt på demontering, kan nå kompensere gjennom høy tilgjengelighet eller lave kostnader på reservedeler. Om et produkt ikke kan tas fra hverandre, hva er poenget med reservedeler? Og omvendt; hva er vitsen med at et produkt enkelt kan demonteres, om deler ikke er tilgjengelige?

For bedre differensiering mellom produkter, kan kriteriene gjøres mer ambisiøse gjennom å:

• Inkludere informasjon hvor enkelt tilgangen til reparasjon er, ikke bare at det er mulig.
• Basere reparasjonspris på dyreste reservedel
• Ta inn flere software-kriterier.

Europeisk samarbeid om reparerbarhetsindeks

Både EU samlet og flere enkeltland vurderer å innføre lignende systemer for å vise produkters reparerbarhet, og ambisjonen er å lage et felles europeisk system. Erfaringene fra Frankrike er derfor relevante og viktige.

Artikkelen er basert på en engelsk tekst publisert på Right to repair sin hjemmeside:

One year on, has the French repair index kept its promises? – Right to Repair Europe

Hele rapporten kan leses her:

https://www.halteobsolescence.org/wp-content/uploads/2022/02/Rapport-indice-de-reparabilite.pdf

Behovet for merking av reparerbarhet er aktuelt for en rekke produktgrupper. I denne NRK-artikkelen trekkes sko fram som eksempel på produkt som er aktuelle å merke.

Du kan lese mer om forbrukerrettigheter i denne artikkelen.

Harvest Magasin viser hvordan produsentene bestemmer over produkter vi vi har kjøpt og betalt for.