• Nei til produkter med mikroplast

    Du vil ikke forsøple havet uten å vite det? Mikroplast forurenser havet og kan skade sjødyr.

strand med store mengder plastsøppel

Når vi går inn i evigheten, lever mikroplasten fra skrubbekremen vår videre. Plast brytes ned til ørsmå partikler, men de ørsmå partiklene kan bruke hundrevis av år på å forsvinne.Havene våre er allerede utsatt for enorm plastforsøpling.

Mikroplast - små kuler, store problemer

Deler av verdenshavene har på få tiår blitt til ei suppe av små plastpartikler. Den første, store norske undersøkelsen av kilder til mikroplastforurensning i havet peker på bildekk og maling som hovedkilder for forurensningen. Syntetiske tekstiler, kosmetikk og nedbryting av plastsøppel er også viktige mikroplastkilder. Nå har det i tillegg kommet globale anslag for mikroplastforurensninga.

Fakta om mikroplast

  • Plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter i diameter.
  • Dannes av slitasje av plastmaterialer, eller produseres som tilsetning til kosmetikk og skrubbekremer.
  • Finnes overalt i havmiljø: på bunnen, i vannet og innfrosset i pol-isen.
  • Dyreplankton og småfisk spiser mikroplast og sprer plasten i næringskjeden. 

Hvert år dannes det omlag 8000 tonn mikroplastpartikler i Norge. Tallet er et kvalifisert anslag som kommer frem i en rapport utarbeidet 2014 av Mepex på oppdrag fra Miljødirektoratet. Den peker på slitasje av bildekk og maling som de største kildene (rapporten framholder at tallene kun er anslag). Basert på blant annet de norske funnene kom den kjente internasjonale miljøorganisasjonen IUCN i 2017 med de første globale anslagene for mikroplastforurensning, og sier at i mange vestlige land kan de direkte men usynlige utslippene av mikroplast være større en synlig plastforsøpling.

Fra bremsespor til middagsbord

Det er tiår med dårlig avfallshåndtering og tilførsel av plastpartikler har gjort deler av verdenshavene fulle av plast. Noe føres til havet som småpartikler, mens noe kastes som store plastbiter fra land eller båter, og brytes ned til småpartikler etter hvert. Fisk og andre havlevende organismer kan forveksle mikroplastpartiklene med mat. Slik havner bremsespor og båtmaling i næringskjeden, og til slutt på middagsbordet.

Kosmetikk relativt liten kilde

Kosmetikk, som mye av debatten har dreid seg om tidligere, er kun en liten kilde til mikroplastpartikler. Samtidig er det ett av områdene der det er enklest å gjøre en forskjell.

Hudpleieprodukter, såper og tannkrem som er Svanemerket må for eksempel dokumentere at de ikke inneholder mikroplast.

Renseanleggene våre er ikke laget for å filtrere ut de ørsmå plastpartiklene som har blitt tilsatt skrubbekremer og tannpastaer, slik at de ender opp i havet. Der trekker de til seg miljøgifter, blir fortært av livet i havet, går inn i næringskjeden og ender opp på toppen: hos oss mennesker.

Les mer her Mikroplast i kosmetikk, bye-bye!

Hva kan jeg gjøre?

Unngå mikroplast i kroppspleie og kosmetikk

Hvis produktet har polyetylen, polypropylen, polyetylen -tereftalat, polymetylmetakrylat eller nylon på ingredienslisten, inneholder produktet mikroplast.

Du kan finne garantert plastfrie merker her hos Beat the Microbead: Look for the Zero

Si ifra!

Har du funnet produkter med mikroplast? Eller vil du anbefale produkter uten mikroplast? Ta bilde av det og legg det ut på twitter, facebook, Instagram under emneknaggen #mikroplast, for å tipse vennene dine.

Bli medlem i Naturvernforbundet

Vi i Naturvernforbundet vil at produsenter slutter med mikroplast i sine produkter. Blir du medlem hos oss, støtter du det viktige arbeidet!

Følg facebooksida «Forby mikroplast»

Den holder deg oppdatert om siste nytt på mikroplast-fronten

Lag din egen skrubbekrem

-av sukker og olje, kaffe og youghurt eller havremel og avokado.

Les mer: Mikroplast - hva er problemet

Kan enkelt erstattes

Plast i pleieprodukter kan enkelt erstattes med biologisk nedbrytbare alternativer, som malt nøtteskall og saltkrystaller. Noen miljøansvarlige produsenter har faset ut mikroplast, men det er fortsatt en lang vei å gå før mikroplast er borte fra alle kosmetikk- og pleieprodukter på markedet.

Absorberer miljøgifter

Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Sjødyr er ikke i stand til å skille mellom mat og mikroplast og spiser derfor ukritisk mikroplast som føde. Miljøgifter akkumuleres i næringskjeden og overføres fra art til art, og i siste instans til oss mennesker.

Mikroplast på hud og i munn

I skrubber (peeling) og tannkremer er det vanlig å finne mikroplast, men også i rynkekremer, badeskum, pudder, maskara, solkrem, hårstyling, barberskum, m.m.. Mikroplasten som brukes i kosmetikk- og pleieprodukter er i hovedsak laget av polyetylen (PE), men kan også være laget av polypropylen ( PP), polyetylen -tereftalat (PET), polymetylmetakrylat (PMMA) og nylon. Vanligvis er mikroplast definert som plastpartikler som er mindre enn 5 mm. Den type plastpartikler man finner i pleie- og hygieneprodukter er nesten alltid mindre enn 1 mm.

Skrubbekremer, var en sentral kilde til plastforurensing, er nå stort sett frivillig utfaset

Kildene til mikroplast er mange. Plastsøppel i havet brytes med tiden ned til mikroplastpartikler. Det er umulig å finne opprinnelsen til mikroplast når den har nådd havet, men det er grunn til å tro at kosmetikk- og pleieprodukter utgjør en stor del av plastforurensingen.

 

Globalt miljøproblem

Mikroplast i havet er anerkjent som et alvorlig globalt miljøproblem. Ettersom forskere, politikere og forbrukere begynner å stille spørsmål ved konsekvensene for det marine biologiske mangfoldet og for menneskers helse, forsker stadig flere på effektene av mikroplast.

 

Mikroplast - hva er problemet?

Ørsmå partikler av plast har blitt tilsatt i tusenvis av skrubbekremer og tannpastaer som finnes i butikker på baderom over hele verden, også i Norge. Renseanlegg er ikke laget for å filtrere ut disse ørsmå partiklene, så mange av dem ender opp i havet. Der trekker de til seg miljøgifter, blir fortært av livet i havet, går inn i næringskjeden og ender opp på toppen: hos oss mennesker.

Jakten på mikroplast-partiklene

Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorium. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig?