Plastforsøpling på ei strand med mirkoplast

Strand med store mengder plastsøppel. Når vi går inn i evigheten, lever mikroplasten videre. Plast brytes ned til ørsmå partikler som ikke forsvinner, men blir værende i naturen.

Plast forsvinner aldri, blir til mikroplast

Hver dag skylles 22 000 tonn plast ut i verdenshavene. Denne plasten forsvinner ikke. Den slites derimot ned til mindre og mindre partikler, som til slutt blir små plastpartikler som fisk og andre organismer i havet tror er mat. Hvis vi ikke får satt en stopper for plastforurensningen av våre hav, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Kilder til mikroplast fra Norge:

- Slitasje av bildekk (2250 tonn)
- Maling og vedlikehold av båter (650 tonn)
- Tap fra plastproduksjon (400 tonn)
- Maling og vedlikehold av bygg, konstruksjoner og veier (300 tonn)
- Vask av tekstiler (110 tonn)
- Avfallshåndtering, plast kastet i naturen (100 tonn)
- Ulovlig dumping av maling (90 tonn)
- Innestøv (65 tonn)
- Mikroplast tilsatt andre produkter enn kosmetikk (50 tonn)
- Mikroplast tilsatt kosmetikk (4 tonn)
- I 2016 kom en rapport som viser at kunstgressbaner er en betydelig kilde til plastforurensning.

Kilde: Mepex, 2015

I Norge dannes det rundt 8000 tonn mikroplast hvert år, ifølge en utredning gjort på oppdrag for Miljødirektoratet. Forskere har sett på hva som er de største kildene til plastforurensning til havet i Norge. Mengdene er anslag, og det kan være kilder som ennå er ukjente, men bildekk, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, kunstgressbaner, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast er betydelige kilder.

Strandrydding på Telemarkskysten viser store mengder isopor, polyuretanskum, plastfolie, fiskeredskaper, tauavkapp, fiskesnøre, plastdunker, fendere, blåser, bomullspinner, flaskekorker og flasker, snacksposer, ballonger, bestikk og matemballasje. 23 prosent av avfallet som ble funnet kommer fra bygg og anlegg, 21 prosent fra fiskeri, mens 14 prosent er avfall som skulle ha vært kastet annet sted. Hele 35 prosent av plastbitene var det imidlertid ikke mulig å identifisere kilden til.

Fra bildekk og båtmaling til din mat

Plasten i havet kan deles i to hovedgrupper: plast som allerede er små partikler (mikroplast) når det når havet, og plastavfall som ikke er kastet der det skal kastes, som så slites ned til mikroplast i havet. Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Fisk og andre havlevende organismer forveksler mikroplastpartiklene med mat. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2004 til 2008 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Det har også blitt påvist at dyreplankton spiser plast. Plast finnes nå i alle ledd i næringskjeden.
Slik havner partikler fra bildekk, båtmaling og plastavfall, tilsatt miljøgifter, til slutt på ditt middagsbord.

Hva kan jeg gjøre?

- Kjør mindre bil!

- Kast ikke plast i naturen!

- Kjøp mindre engangsplast.

- Når du bruker plastprodukter, sørg for at de alltid blir kassert på riktig vis.

- Reduser bruken av klær laget av plaststoffer (fleece, polyester, akryl og flere beslektede stoffer), vask de sjeldnere, og sørg for at vaskemaskinen din har rent og godt filter.

- Ikke bruk kosmetikk tilsatt mikroplast.

- Hvis du vedlikeholder båt, gjør dette på godkjent vedlikeholdsplass som samler opp avrenningen og renser denne.

- Bruk maling uten plaststoffer.

- Rydd gjerne plastavfall i naturen! Delta i Kystlotteriet og/eller på Strandryddedagen. Følg gjerne Facebooksiden «2 minutters strandrydding».

Hjelp oss å bekjempe plastforurensningen, meld deg inn i Naturvernforbundet!

 

 

Hva krever Naturvernforbundet at andre må gjøre?

- Mikroplast i forbruksprodukter som skylles ut i avløpet må forbys.

- Engangsplast med høy risiko for å havne i naturen må erstattes med nedbrytbare materialer.

- Plast må ilegges miljøavgift. Inntektene brukes til opprydding samt forskning på alternativer.

- Alle kommuner må pålegges kildesortering av plast.

- Pantesatsen må økes, og det bør innføres felles pantesystem i Norden.

- Alle typer plastemballasje bør pantebelegges.

- Plastmateriale i bildekk og vegmaling må erstattes med andre, nedbrytbare stoffer.

- Tilrettelegge flere vedlikeholdsplasser for båter med rensing av avrenning og kjemikalier.

- Plastindustrien må eliminere sitt svinn.

- Bruk av gummigranulat med plast på kunstgressbaner må stanses, inntil det finnes nedbrytbare alternativer.

- Bygge- og anleggsbransjen og fiskeriene må pålegges å ha bedre kontroll over plastmateriale de bruker, og sørge for at dette kasseres på riktig måte.

- Avløpsrensingen må forbedres.

- Det må utvikles flere og bedre alternativer for utendørsmaling.

 

Andre nettsider:
Miljødirektoratet
Miljøstatus i Norge

Kilder:
"Kunnskap om marin forsøpling i Norge 2014", Miljødirektoratet, 2014
"Sources of microplastic pollution to the marine environment", MEPEX, 2015
"Primary microplastic pollution: Measures and reduction potentials in Norway", MEPEX, 2016
"Overordnet tiltaksvurdering om mikroplast", Miljødirektoratet, 2017
"Se hva vi fant av plastavfall på Telemarkskysten", Naturvernforbundet og Vann fra fjell til fjord, 2017

 

Støtt arbeidet mot plastforurensning!

Plast er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvis vi ikke stanser forsøplingen nå, vil det i 2050 være mer plast i havet enn det er fisk. Du kan støtte Naturvernforbundets arbeid ved å gi et fast beløp i måneden.





Velg månedlig bidrag





Mikroplast - hva er problemet?

Ørsmå partikler av plast har blitt tilsatt i tusenvis av skrubbekremer og tannpastaer som finnes i butikker på baderom over hele verden, også i Norge. Renseanlegg er ikke laget for å filtrere ut disse ørsmå partiklene, så mange av dem ender opp i havet. Der trekker de til seg miljøgifter, blir fortært av livet i havet, går inn i næringskjeden og ender opp på toppen: hos oss mennesker.

Jakten på mikroplast-partiklene

Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorium. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig?