Du er her:

foto: Sherri Lynn Wood (CC BY-NC 2.0)

foto: Sherri Lynn Wood (CC BY-NC 2.0).

Miljøvennlig klær og tekstiler

Klærne vi bruker er viktig for mange. Derfor er det viktig at vi tenker på hva slags klær vi har, hvordan vi skaffer oss klær og hvordan vi tar vare på dem.

Klær påvirker miljøet både vi bruker dem og når de lages. Klesindustrien står for ca. 8 prosent av verdens klimagassutslipp, men det finnes mange muligheter til å gjøre miljøvennlige valg for deg som bevisst forbruker.

Kun 15 prosent av utslippene fra klær, kommer fra fiberet, men allikevel er fiber viktig, siden det både påvirker levetiden, miljøet og funksjonen til klærne. Klær kan lages av mange ulike typer fibre. Det finnes både naturlige og syntetiske materialer.

  • Plantebaserte materialer (bomull, lin, hamp)
  • Proteinbaserte (ull, silke)
  • Regenerert cellulose (viskose, rayon, modal)
  • Syntetiske materialer – lagd av plast / olje (polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon, spandex med flere)

De syntetiske materialene har ofte lavere klimautslipp under produksjon, og mange egenskaper som naturmaterialer savner, men de er produsert av olje, og avgir mikroplast under bruk.

I dag består cirka 65 prosent (!) av tekstilene våre av syntetiske materialer, resten er naturmaterialer. Og andelen av syntetiske fiber er ventet å øke i årene fremover.

Fordelene med syntetiske fibre er at de har lavere utslipp under produksjon sammenliknet med naturmaterialer. Derimot er de lagd av olje, i tillegg til at de slipper masse mikroplast ved vask. Man regner med at så mye som 20-35 prosent av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske tekstiler. i tillegg er det mye som taler for at mikroplasten fra klær og tekstiler, såkalt mikrofiber, er mer skadelig for livet i havet, enn "vanlig" mikroplast. 

Naturmaterialer som bomull er svært utslippskrevende å produsere. Det krever store mengder både vann og kjemikalier. (Økologisk bomull er produsert med mindre kjemikalier, men mer vann.) Men plagg produsert av naturfibre mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast under bruk og vask.

Ull er et velkjent og annerkjent materiale for nordmenn, og få bruker ull som oss. Ullens isolerende egenskaper, både i tørr og våt tilstand, gjør at den har reddet mang en barnehånd fra neglsprett. Nyere kunnskap er kanskje ullens selvrensende egenskaper som gjør at det ofte holder å lufte den (og dermed er energisparende når den ikke trenger å vaskes like ofte som f.eks. syntetiske materialer), som og gjør den velegnet til trening.

Det er likevel under etterbehandlingen av klærne at de største miljøbelastningene skjer; farging, impregnering og overflatebehandling. Dette krever både mye energi og vann, samt kjemikalier for å få den funksjonen vi ønsker at plaggene skal ha. Særlig er det klær med ekstra funksjoner, såkalte intelligente klær; som antibakterielle, odørkontrollerende, kompresjon, vind, vann og skittavvisende som er ille. 

Derfor er det viktig å tenke på at alle klær har et klima- og miljøavtrykk, så når du skaffer det klær, gjør gode valg slik at plaggene gir den funksjonen du trenger, og kan brukes mest mulig allsidig. Jo mer et plagg brukes, jo lavere klimaavtrykk har det. 

Erfaringsmessig tar vi bedre vare på klær vi har investert i. Investeringen kan skje ved at du tar ekstra godt vare på det ved å håndvaske det, reparerer det, eller at det koster såpass at du synes det er verdt å ha lenge, og ta godt vare på, et godt eksempel på dette er en kåpe, ullgenser eller gode jeans.

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.01.2021