Klær påvirker miljøet både når de produserer, når vi bruker de og når vi kvitter oss med de. I dag er regnes klesindustrien for verdens femte mest forurensende industri, og den står for ca. 8 prosent av verdens klimagassutslipp, mer enn både skips- og flyfart tilsammen.

Heldigvis finnes det mange muligheter til å gjøre miljøvennlige valg for deg som bevisst forbruker.

De mest miljøvennlige klærne er de vi allerede har i klesskapet. Bruk de, lengst mulig, og dobler vi bruken av disse, halverer vi utslippene.

11-15 prosent av klimautslippene fra produksjonen av klær, kommer fra selve fiberproduksjonen, det vil for eksempel si at om vi resirkulerer klærne våre, vil vi kun spare 11-15% av utslippene, resten vil være de samme og komme fra farging, spinning, klipping, overflatebehandling m.m.

Det kan virke som lite, men fiber er viktig siden det både påvirker levetiden, miljøet og funksjonen til klærne. Idag vet vi for lite om fiber, fordi det er så mange ulike fibre på markedet. Klær kan lages av mange ulike typer fibre i ulike kombinasjoner. Det finnes både naturlige og syntetiske materialer.

I dag består cirka 65 prosent (!) av tekstilene våre av syntetiske materialer, resten er naturmaterialer. Andelen syntetiske fiber er ventet å øke i årene fremover opp imot ca. 75 %.

Syntetiske fibre er lagd av olje og gas, i tillegg til at de slipper ut mikroplast ved bruk og i vask. Man regner med at så mye som 20-35 prosent av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske tekstiler. En tilleggs faktor er det mye som taler for at mikroplasten fra klær og tekstiler, såkalt mikrofiber, er mer skadelig for livet i havet, enn «vanlig» mikroplast siden de har flere bruddflater, og derfor både filtrer seg mer fast inne i marintliv, samt binder flere miljøgifter til seg. 

Noen vil hevde at fordelene med syntetiske fibre er at de har lavere utslipp under produksjon sammenliknet med naturmaterialer, dette bør naturligvis veies mot andre faktorer som levetid, utslipp av mikroplast ved bruk, behov for hyppigere vask, mulighet og villighet for reparasjon m.m.

Naturmaterialer som bomull er svært utslippskrevende å produsere. Det krever store mengder vann, dette varierer relatert til hvor de dyrkes og mengde naturlig regn, og mye kjemikalier. (Økologisk bomull er produsert uten kjemikalier).

Men plagg produsert av naturfibre gjør mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast under bruk og vask. Ofte er disse klærne og lettere å reparere, og har man reparert et plagg har man jo allerede investert egen tid i produktet, så dermed er man og ofte villig til å ta bedre vare på det.

Ull er et velkjent og anerkjent materiale for nordmenn, og få bruker ull som oss. Ullens isolerende egenskaper, både i tørr og våt tilstand, gjør den særlig egnet for nordisk klima. Ullens selvrensende egenskaper gjør at det ofte holder å lufte den, og dermed sparer den oss og for både energi- og kjemikalieforbruk når den ikke trenger å vaskes like ofte som f.eks. syntetiske materialer. Det gjør den særlig velegnet til treningstøy.

Klær laget av syntestiske materialer dominerer i større og større grad klesskapene våre, og de syntetiske fibrene iblandet de naturlige for å gjøre klærne mer slitesterke. Derimot er disse klærne vanskeligere å reparere og å vaske rett (de tåler ofte maks 30-40 grader, de skal ikke tørketromles eller brukes tøymykner på), og de lukter raskere svette. Syntetiske klær bør i all hovedsak benyttes der du virkelig trenger den egenskapene de tilfører; som regntett m.m. og ikke i den daglige garderoben.

Det er likevel under etterbehandlingen av klærne at de største miljøbelastningene skjer; farging, impregnering og overflatebehandling. Dette krever både mye energi og vann, samt kjemikalier for å få den funksjonen vi ønsker at plaggene skal ha. Særlig er det klær med ekstra funksjoner, såkalte intelligente klær; som antibakterielle, odørkontrollerende, kompresjon, vind, vann og skittavvisende som er ille. 

Derfor er det viktig å tenke på at alle klær har et klima- og miljøavtrykk. Når du skaffer deg klær, gjør gode valg slik at plaggene gir den funksjonen du trenger, og kan brukes mest mulig allsidig. Jo mer et plagg brukes, jo lavere klimaavtrykk har det. 

Og sist, men ikke minst, erfaringsmessig tar vi bedre vare på klær vi har investert i. Investeringen kan skje ved at du tar ekstra godt vare på det ved å håndvaske det, reparerer det, eller at det kostet såpass ved innkjøp at du synes det er verdt å ha lenge, og ta godt vare på, et godt eksempel på dette er en kåpe, ullgenser eller gode jeans.