Myra
Myrene våre har viktige funksjoner og gir oss mange økosystemtjenester. De lagrer enorme mengder karbon, og bevaring av myr er derfor et viktig klimapolitisk verktøy.
Myrer utgjør tre prosent av arealet på landjorda og er levested for et stort biologisk mangfold. Torvmosene som danner myr holder på store mengder vann, dermed fungerer myra som flomdemper i våte perioder og som vannreservoar i tørre perioder. Myra bidrar også til å rense vann og lagre karbon. Dette er svært viktige egenskaper i en tid hvor konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er den høyeste på millioner av år og bidrar til global oppvarming.
En tre meter tjukk myr er omtrent tre tusen år gammel og har lagret store mengder karbon i alle disse årene. Denne evnen opphører når myra dreneres og tørker ut, og drenerte myrer står for opptil fem prosent av de årlige menneskeskapte klimagassutslippene.
Når myra åpnes av grøfting, veibygging eller annen graving, slipper det inn luft. Dette starter nedbrytingen av organiske materialer som igjen slipper ut store mengder klimagasser. Samtidig ødelegges myra som leveområder for mange arter og evnen som flomdemper, vannrenser og vannregulator reduseres i betydelig grad.
Truede arter i myra
Det er ingen tvil om at myra har stor verdi både som naturtype og levested for arter. I tillegg er myras rolle i det hydrologiske systemet viktig, med påvirkning på økosystemene nedstrøms i nedbørfeltet, og på for eksempel sumpskog i nærområdene rundt myra.
Dessverre er våtmarker og ferskvann under stort press i hele verden. Dette gjelder også for Norge, der våtmark er hjemmet til over 500 rødlistede arter. Mens myrene tidligere utgjorde nærmere 30 000 kvadratkilometer, finnes det nå cirka 18 000 kvadratkilometer igjen rundt om i landet.
Ifølge tall fra SSB, ga kommunene dispensasjon i hele 73,5 % av søknadene om nydyrking på myr i 2022. Dette er bit-for-bit-ødeleggelse av natur, som kommunene ikke klarer å si nei til.
I tidligere tider ble mye myr drenert for å fungere som jordbruksområde. Den gang hadde man ikke like mye kunnskap om viktigheten med våtmarker, og det ble også tatt ut torv til brensel, og for planting av produksjonsskog. I dag er de største arealtapene knyttet til vei- og byggeprosjekter. Dessuten selges torvjord fra myr som «plantejord» på gartnerier til hagene våre. Dette er svært uheldig og bør unngås.
Bevaring av myr er ansett som et kostnadseffektivt klimatiltak. Restaurering av ødelagte myrer er også viktig både for artsmangfold og klima. Naturvernforbundet har derfor i mange år arbeidet for et totalforbud mot å ødelegge myr.
Fakta om myr:
- Myr dekker rundt 9,8 prosent av landarealet i Norge
- Ei myr vokser med opptil 1 millimeter i året. Er myra 5000 år gammel, er den MINST fem meter dyp
- Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.
- Norge er del av Ramsarkonvesjonen, som er en internasjonal avtale om å verne de verdifulle våtmarkene våre.
Kilde: Sabima
Morsomme fakta om myr:
- Det er gjort mange spennende arkeologiske funn i myr fordi den har en konserverende effekt.
- Torvmose er bakteriedrepende og har blitt brukt på sårskader.
- På myra kan du finne både kjøttetende planter, viltvoksende orkidéer, tranebær og multer.
Rebecca BiongPå basis av forskning, klima- og naturkrise har Naturvernforbundet i mange år arbeidet for et totalforbud mot å ødelegge myr. Fordi vern og bevaring av myr er viktig både for klima, naturmangfold og økosystem.
Kilder: Sabima, NDLA
