– Nå er det opp til oss
Etter flere år med forhandlinger ble det enighet om en ny global klimaavtale i Paris.
- Denne avtalen løser ikke klimakrisen, men den sender et svært sterkt signal til Norge og resten av verden om å fjerne utslippene våre helt, så raskt som mulig, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Under klimamøtet i Paris har det kommet mange sterke vitnesbyrd som viser at klimasaken er et spørsmål om liv eller død. Hele nasjoner står i fare for å forsvinne i havet, flere områder vil få problemer med å produsere mat, og jordens dyr og planter er sterkt truet. Å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader vil bidra til å sikre de mest sårbare.
- Forskjellen på en god og dårlig avtale har hele tiden vært om den gir regjeringen større hastverk for å kutte utslippene mer. Norge forplikter seg med denne avtalen til å kutte mer, mye mer. Vi skal jobbe hardt for at regjeringen og Stortinget følger opp målene fra Paris-avtalen på en god måte, sier Haltbrekken.
I forbindelse med klimamøtet i Paris har tusenvis av miljøvernere fra hele verden tatt til ordet for en bedre klimapolitikk. Helgen før klimamøtet i Paris marsjerte 785 000 mennesker for en bedre klimapolitikk. De siste årene har miljøbevegelsen i USA, Uganda, Kroatia og Norge har tatt kampen mot oljeindustrien og vunnet. Og stadig flere nabolag får sammen for å bygge solcelleanlegg.
- Vi reiser hjem fra Paris med en avtale som gjør det umulig for oljeindustrien å ture fram som før. Skal målene i avtalen nås må utslippene kuttes helt og det raskt. For å klare dette må gatene fylles av folk og sykler i stedet for biler, vi vil få reinere luft, og vi får sjans til å ta vare på vår fantastiske natur. Dette er en framtid jeg gleder meg til å være med å skape, sier Haltbrekken.
Sentrale punkter i Paris-avtalen
- Den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 °C, og verden skal anstrenge seg for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C
- For å oppnå dette skal de menneskeskapte utslippene av klimagasser i løpet av andre halvdel av århundret ikke være større enn hva verdens skoger kan absorbere
- Alle land skal øke sine klimamål hvert femte år. Norge og andre land med klimamål for 2030 bes å bekrefte eller oppdatere sitt klimamål for 2030 i 2020 og deretter levere nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år
- Det er vedtatt bekymring for Norge og andre rike lands gap mellom klimaforpliktelsene før 2020 og hva som behøves for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 °C og 1,5 °C.
- Avtalen er den første internasjonale klimaavtalen som inkluderer alle FN-land. Avtalen slår fast at rike land har et særlig ansvar for å løse klimaproblemet, men skaper et nytt internasjonalt klimarammeverk som ikke i sin helhet viderefører klimakonvensjonen
- Rike land skal øke klimafinanseringen etter 2020 ut over de 100 mrd. amerikanske dollar som er lovet fram til 2020
- Døren holdes på gløtt for at regnskog kan inngå i et framtidig kvotehandelssystem.