– Norske bilister er lei av at politikere vedtar gigantiske motorveier finansiert av bompenger, samtidig som veiene folk kjører på hver dag skriker etter vedlikehold. 
Det sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i Norges Automobil-Forbund (NAF). Hun etterlyser politikere som vil gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet.

– Det må bli minst like populært å klippe snoren på en godt vedlikeholdt eller oppgradert vei som en helt ny vei, sier hun. 

– I dag brukes kun hver femte veikrone på vedlikehold. Den brøken må endres. Det samlede etterslepet er nå på over 100 milliarder kroner, mesteparten på fylkesveier. Vi må ta vare på veiene vi har, framfor å bygge ned verdifull matjord og natur, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Denne uka møter både Naturvernforbundet og NAF transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Budskapet er de enige om: 

– Nå er det vanlige veiers tur, sier Ryste og Gulowsen.  

Våtere og varmere klima

Med seg til komiteen har de tall som viser at folk flest deler dette synspunktet. Over halvparten av landets befolkning mener at veivedlikehold må prioriteres. En undersøkelse gjennomført av Kantar for NAF våren 2021 med over 4000 respondenter viser at vedlikehold kommer godt foran utbygging av nye veier når de spør hva de mener politikerne bør prioritere. Andelen som vil prioritere veivedlikehold er høyest i distriktene, og dette viser at folk i distriktene kjenner problemet med utrygge og forfalne veier på kroppen.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet kraftige økninger i vedlikeholdet av fylkesveier. 

– Vi aksepterer ikke enda en regjering hvor forfallet på veiene øker. Veivedlikehold og oppgraderinger må prioriteres høyere, og pengene må legges på bordet i de årlige budsjettene, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF,. 

Vedlikehold er viktig for å få en robust infrastruktur som motstår et våtere og varmere klima.

– Vi trenger en samferdselspolitikk som reduserer veitrafikkens klimagassutslipp og naturfotavtrykk betydelig, men vi må også bruke pengene slik at vi de negative konsekvensene av klimaendringene minimeres. Å flytte midler vekk fra bygging av overdimensjonerte motorveier og over til vedlikehold og utbedring av de veiene vi har, er god samfunnsøkonomi og bra for folk og natur, understreker Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Ansvaret for fylkesveiene ble overført til fylkene i 2010. Regjeringen må sikre at fylkene greier å fjerne vedlikeholdsetterslepet på veiene innen 2030, ellers må ansvaret tilbake til staten, sier Ryste. 

Dette sier partiene om veivedlikehold i sine arbeidsprogrammer: 

Veivedlikehold

Arbeiderpartiet: Det er behov for et kraftig vedlikeholdsløft på fylkesveiene. Fylkeskommunene skal settes i stand til å ruste opp fylkesveinettet. Vi vil gjennomgå garantiinstituttet for bygging av vei for å sikre en rimelig fordeling av ansvar og risiko mellom nasjonale og lokale myndigheter (…) I samarbeid med fylkeskommunene utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier og sette fylkeskommunene i stand til å følge denne. Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. 

Senterpartiet: Det offentlige skal også stå for utbygging, vedlikehold og drift av transport- og kommunikasjonssystemene (…) Økt vedlikehold og bygging av ny infrastruktur er nødvendige tiltak for å øke sysselsettingen i alle deler av Norge (…) Senterpartiet vil opprette et vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet for å redusere vedlikeholdsetterslepet betydelig (…) Satse kraftig på å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier

Dette sier regjeringen om veivedlikehold i Hurdalsplattformen:

• Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.
•  Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.
• Ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.