Nå kan vi redde myrene

Landbruks- og matdepartementet foreslår nå å forby ødeleggelser av myr gjennom nydyrking. – Svært gledelig! Dette er viktig både for å ta vare på biologisk mangfold og for å hindre utslipp av klimagasser, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Naturlandskap

Naturvernforbundet har lenge arbeidet for et generelt forbud mot nydyrking av myr. Regjeringen har i dag oversendt en lovproposisjon om endring i jordloven til Stortinget. Den gjør det mulig å innarbeide et forbud mot nydyrking av myr.

– Myrene har er rikt dyre- og planteliv. Den vakre og rødlista orkideen myrflangre er truet fordi artens leveområder, rikmyrene, forsvinner. Også mange mindre synlige arter av insekter, moser og karplanter har myrområdene som sitt eneste leveområde. De er blitt mer truet siden stadig flere myrer har blitt drenert, dyrket opp eller nedbygd, sier Håpnes.

Myrene er også viktige rasteplasser for trekkfugler og de er matfat, spill- og hekkeplass for mange andre fuglearter. Bevaring av myr er viktig for å ta vare på særegne arter.

Flomdemper og karbonlager
Myrene tilbyr viktige økosystemtjenester som flomdemper, vannrenser og karbonlager. Torvmosene kan holde på vann ti ganger sin egen vekt. Dermed fungerer myra som en svamp som kan holde på store mengder vann. Den er både flomdemper og vannreservoar, en funksjon som er ekstra viktig når klimaendringene fører til mer ekstremvær. Myrene bidrar også til å filtrere og rense vannet som renner gjennom. Restaurering av allerede ødelagte myrer bør også få enda større prioritet i framtida, sier Håpnes

Reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket
Nydyrking av myr drenerer bort vannet. Oksygen slipper til og det store lageret av karbon i torva lekker ut i atmosfæren.

– Et forbud mot grøfting og nydyrking av myr er et viktig skritt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene fra landbrukssektoren. I dag kommer nærmere 30 prosent av jordbrukets klimautslipp fra myrer som allerede er dyrket opp. Forbudet mot nydyrking vil hindre at utslippene øker enda mer. Dette er et av de mest kostnadseffektive klimatiltak som landbruket kan innføre, en lavthengende frukt for landbruksnæringen, konkluderer Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.