Sterkt økende forbruk

Svært mye elektronisk avfall (EE-avfall) er på avveie. I FN-rapporten Global transboundary e-waste flows er det bare 17 prosent av det globale elektronikkavfallet som er dokumentert forsvarlig håndtert.

I Norge ble det samlet inn 154.000 tonn elektronisk avfall i 2022. Det tilsvarer 28 kilo per person. Det er nesten fire ganger verdensgjennomsnittet på 7,8 kilo per person.

I Norge blir 74 prosent av elektronikkavfallet materialgjenvunnet. Noen hvitevarer og datamaskiner går til ombruk. Nordmenn har også mye småelektronikk liggende ubrukt i skuffer og skap, som kunne erstattet nye råmaterialer.

Elektronikkavfall inneholder flere mineraler og jordarter som krever omfattende gruvevirksomhet. Gjenvinning sparer derfor store arealer fra ødeleggelse. Også kvikksølv og andre skadelige stoffer lekker ut når det ikke behandles forsvarlig.

EU og Norge innfører nå strengere regler for å sende elektronisk avfall over grenser (grensekryssforordningen). Reglene skal sikre at avfallet gjenvinnes for å erstatte primære råvarer. Samtidig skal reglene gjøre det enklere å transportere elektronisk avfall til ombruk og materialgjenvinning innen EU/EØS. Det skal sikre at avfallsutfordringene ikke eksporteres til tredjepartsland og øke kontrollmulighetene av ulovlige avfallstransporter.

Negativ effekt i andre land

I Science for Policy Report ble det gjennom en livssyklusanalyse av en rekke husholdningsprodukter vist spesiell negative effekt for bærekraftsmål 3 (helse), 6 (rent drikkevann), 13 (klima) 14 (livet i vann) og 16 (livet på land).

For drikkevann kommer effektene fra elektroniske produkter først og fremst på grunn av mengden vann som brukes, samt forurensing av drikkevann.

For klima er bruken av fossile ressurser og ozoneffekter for noen produkter spesielt, trukket frem.

I 2019 ble det globalt skapt rekordmye elektronisk avfall, hele 53,6 millioner tonn. Dette var en økning på 21 % i løpet av bare fem år. Europeisk avfall utgjorde 12 millioner tonn. I Europa var e-avfall over 16 kilo per person.

E-avfall vil ifølge FNs Global E-waste Monitor 2020, bli 74 millioner tonn i 2030. Dette tilsvarer en dobling i løpet av 16 år.

Bare 17,4 % av det globale e-avfallet blir samlet inn og resirkulert, til tross for at avfallet inneholder verdifulle mineraler og jordarter.  Hele 82,6 % av avfallsstrømmene er udokumenterte.

Mellom 7 og 20 % estimeres å bli eksportert som brukte produkter eller avfall. 8 % kastes i restavfall i høyinntektsland.

Globalt e-avfall i 2019 veide betydelig mer enn alle voksne mennesker i Europa.

Les mer om hvordan norsk privat forbruk påvirker artstap og andre naturkonsekvenser.

Naturvernforbundet jobber med:

• Nye krav til produsenter om å dokumentere påstander om hvorvidt et produkt kan gjenvinnes eller repareres,
• Strengere krav til miljømerkeordninger
• Forbud mot å destruere usolgte varer.
• Nye krav om grønne anskaffelser i det offentlige
• Skjerpede krav til både byggevarer og bygg som skal senke miljøavtrykket og bidra til en mer sirkulær økonomi.