Miljøvern i Arktis er en stor utfordring på grunn av de enorme områdene, store naturressurser og sårbarheten for klimaendringer. Miljøet i Arktis er sårbart og kan bli påvirket både direkte og indirekte. Direkte kan Arktis’ miljø bli påvirket av menneskelig aktivitet som olje- og gassvirksomhet, skipsfart, fiske og annen industriell virksomhet. Indirekte påvirkes Arktis sterkt av klimaendringer og langtransportert forurensing, slik som kvikksølv og PCB, som er forårsaket av prosesser utenfor Arktis.

30 urfolksgrupper

Arktis har ingen juridisk definert avgrensning, men som oftest omfatter Arktis hav og landområdene nord for polarsirkelen og inkluderer landområder i Russland, USA (Alaska), Canada, Danmark (Grønland), Island, Norge, Sverige og Finland. Men ofte blir også andre polare hav- og landområder inkludert i den arktiske definisjon. Arktis har en befolking på over 4 millioner mennesker og spenner over 30 ulike urfolksgrupper.

Hurtigste klimaendringer på kloden

Arktis opplever nå de hurtigste og mest alvorlige klimaendringene på jorden. Temperaturøkningene blir spesielt sterke i Arktis, hvor den gjennomsnittlige temperaturen har økt dobbelt for fort som i resten av verden de siste årtiene. Dette har ført til en stor smelting av isbreer og sjøis, tining av permafrost, og endringer av isforhold rundt om hele Arktis. Over de neste 100 årene er klimaendringene forventet å akselerere, noe som vil føre til store fysiske, økologiske, sosiale og økonomiske endringer. Mange av disse endringene har allerede begynt. 

Naturvernforbundet mener at økosystemene og naturkvalitetene i Arktis må ivaretas. Lokal rett til fornybare ressurser må bli sikret og Arktis må ikke bli gjenstand for et internasjonalt kappløp om fiskeri- og petroleumsressurser.