Oppdrett langs til havs kan være en trussel for:

▪ Sjøfugl
▪ Villaks
▪ Flere ulike fiskeslag

Områdene som Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å åpne for havbruk, ligger i Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken.  Oppdrett langt til havs kalles «havbruk». Naturvernforbundet mener dette miljøfaglig sett er uansvarlig fordi områdene har svært store naturverdier som heller burde vurderes som en del av marin verneplan.

Det Norske Veritas viser i sine konsekvensvurderinger at det finnes mange verdifulle naturtyper i de tre områdene Det er også viktige leveområder for fisk og sjøfugl og viktige nøkkelarter for økosystemene. En del truede sjøfugler bruker områdene hele eller deler av året. Villaksen vil kunne trues av lakselus siden områdene som foreslås, ligger midt i vandringsruten. Samtidig vil det være risiko for rømming, og det er kort vei inn til mange elver, også nasjonale laksevassdrag.  

Samtidig er det delvis mangelfull miljøfaglig kunnskap om områdene. Mange arealer er ikke biologisk kartlagt eller er svært mangelfullt registrert. Naturvernforbundet mener det er uansvarlig å tilrettelegge for oppdrett der naturkunnskapen viser at noen arealer har store verdier, mens andre arealer er dårlig og mangelfullt kartlagt. Det vil også bli stor samlet belastning siden det allerede eksisterer olje- og gassutvinning og fiskerier i områdene. Det er også planer om havvind i alle de tre områdene.

Sammen med Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF Verdens naturfond, Reddvillaksen, Natur og Ungdom og Norske Lakseelver advarer vi i en felles høringsuttalelse sterkt mot at myndighetene vil tillate akvakultur for laks, ørret og regnbueørret i disse områdene.

Vi mener at: 

▪ risikoen for uakseptabel påvirkning på miljøet ved havbruk i alle de tre områdene Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken er altfor stor 
▪ natur som er registrert i områdene, har høye biologiske verdier og stort artsmangfold, inkludert en rekke større og mindre korallrev og viktige leveområder for fisk og sjøfugler
▪ kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt på flere områder, og føre-var-prinsippet bør derfor tillegges mye mer vekt for å hindre alvorlig påvirkning på viktige økosystemer

Oppdrett i disse områdene vil kunne ha negative effekter på naturen:

▪ Store utslipp av næringssalter, slam og kjemikalier på sårbare bunnhabitater som koraller og svamphager
▪ Risiko for giftalgeoppblomstring og muligheter for mer lurv i kystsonen nedstrøms
▪ Økt dødelighet på villaks på grunn av lakselus
▪ Økt sykdomsrisiko for villfisk
▪ Negative effekter av rømt oppdrettslaks til mange elver inkludert nasjonale laksevassdrag

Bakgrunn

Svært store anlegg med enorm biomasse av oppdrettsfisk i værharde områder gir risikabel håndtering og økt konsekvens ved rømnings- og sykdomshendelser.

I alle de tre foreslåtte områdene er det korallrev, en naturtype som nylig er blitt vedtatt som «utvalgt naturtype» for sin store naturverdi. Slik særegen natur skal derfor ha ekstra beskyttelse, noe som er uforenelig med miljøskadelig oppdrett.

Havnasjonen Norge har vernet svært lite havnatur, knappe tre prosent. De naturverdiene som er kjent i disse tre områdene viser stort biologisk mangfold og mye spesiell havnatur. Vi mener derfor at myndighetene snarest må utrede og verne de verdifulle og sårbare områdene etter naturmangfoldloven og havvernloven. Dette må gjøres før naturverdiene utsettes for miljørisikabel industri. Det må snarest etableres en helhetlig marin arealplanlegging gjennom forvaltningsplanene for alle norske havområder. 

Flere faginstitusjoner har tunge miljøargumenter mot havbruk i disse områdene:

Det Norske Veritas 

▪ Havbruk kan forringe nasjonalt og internasjonalt viktig natur.
▪ Havbruk kan medføre svært alvorlig konsekvens og for høy samlet belastning for naturmangfoldet i alle de tre vurderte områdene.
▪ Svært alvorlig konsekvens for villaks i alle de tre vurderte områdene.
▪ Utredningsområdene er generelt lite kartlagt, og har mange kunnskapsmangler når det kommer til bunnforhold og oseanografiske forhold.
▪ Ved havbruk i disse områdene vil behandlinger mot lakselus være betydelig mer krevende enn ved kystnært oppdrett.

 Havforskningsinstituttet:  

▪ Havbruk til havs ikke tilrådelig før man eventuelt kan dokumentereat miljøpåvirkning ikke vesentlig bidrar til å forsterke eksisterende antropogen påvirkning på de mange og ulike laksestammene langs kysten.
▪ Kunnskapsgrunnlaget for konsekvensvurdering av havbruk til havs for miljøpåvirkning vurdert å være for svakt.
▪ Det stor usikkerhet i konsekvenser for arter og økosystem både i de frie vannmassene og på havbunn:
▪ Standardisert kartlegging av bunnsamfunn for å vurdere egnethet for anlegg i de utpekte feltene tilsvarende det man gjør på kyst påkrevd.

Veterinærinstituttet:

▪ Mange av tiltakene som foreslås for å redusere identifisert risiko ikke utviklet, og effekten av tiltakene er dermed uviss. 
▪ Det usikkert om det er mulig å etablere helårlig drift til havs. Værforholdene kan i perioder gjøre det vanskelig eller umulig å utføre operasjoner som er påkrevd med hensyn til fiskevelferd og/eller biosikkerhet.