– Vi har et langt større ansvar enn vi tar. Norske utslipp har økt siden 1990, mens våre naboland har redusert utslippene med mellom 25 og 30 prosent. Statsbudsjettet, som kommer senere i dag, må inneholde en krisepakke for klimaet og legge til rette for et realt taktskifte i klimapolitikken. Vi kan ikke sno oss unna lenger, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Klimaendringene påvirker allerede samfunn og natur over hele verden. Å begrense oppvarmingen til 1,5 grader er ikke umulig, selv om utslippene som allerede er i atmosfæren vil føre til oppvarming i flere hundreår til tusenår. Utslippene som er sluppet ut til nå er etter all sannsynlighet ikke nok til at oppvarmingen når 1,5 grader. Samtidig viser rapporten tydelig at jo mindre man slipper ut, jo mindre blir oppvarmingen, og jo mindre press blir det på økosystemer, mennesker og levekår. Det vil si at alle kutt monner.

De globale utslippene må kuttes 45 prosent i 2030 i forhold til 2010, og være netto null i 2050. Samtidig må man legge til rette for å trekke CO2 ut av atmosfæren, både med treplanting, bioenergi med karbonfangst og lagring, endringer i jordbruket og andre tiltak. Dette krever endringer som er større enn vi noen gang har gjort. Men fordelene er enorme. Konsekvensene ved to graders oppvarming vil være langt større enn om man klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Dagens norske klimapolitikk har et mål som sikter på tre grader og en praksis som styrer oss mot fire, ifølge Climate Action Tracker. Dette er en farlig strategi. Ifølge en rapport fra Stockholm Environment Institute (SEI), som har gjennomgått hva som vil være Norges rettmessige bidrag i klimakampen, må vi øke kuttambisjonene til minst 53 prosent kutt innen 2030. I tillegg må vi bidra til kutt i andre land som er mer enn fire ganger Norges totale utslipp.

– I tillegg til den akutte krisepakken som må komme i dagens statsbudsjett, må Norge oppjustere sine klimamål til FN i tråd med anbefalingene. Minst 53 prosent innenlands kutt, samt kraftig oppjustering av vårt internasjonale bidrag, må være et minstemål for Norges klimamål frem mot 2030. Da vil vi bidra til et globalt grønt skifte, som kan begrense de totale utslippene, sier Lundberg.

 

For mer informasjon:

Se også vår bakgrunnsside på nett:
https://naturvernforbundet.no/hvordan-na-1-5-gradersmalet/category4072.html

Rapporten ligger her:
http://ipcc.ch/report/sr15/

 

Krisepakke for klimaet – Naturvernforbundets krav

1. Ingen nye olje- og gasslisenser, og lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde trekkes tilbake.
2. Økt CO2-avgift. Det må bli dyrere å forurense. CO2-avgiften må i 2020 være økt til minst 1500 kroner/tonn i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det må også etableres en årlig vurdering av CO2-avgiften med mål om at avgiften gradvis økes.
3. Ny belønningsordning for mindre byer og tettsteder som stimulerer til utslippskutt og miljøforbedring.
4. Øke flypassasjeravgiften og avvikle taxfree-ordningen.
5. Innføre mål om 20-30 prosents reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet.
6. Opprette et statlig klimakrisefond med årlige overføringer over statsbudsjett for å ruste Norge for økende ekstremvær.
7. Innføre sektorvise mål om utslippsreduksjoner, med mulighet for innføring av strakstiltak ved avvik fra reduksjonsmål, og årlige klimabudsjetter i alle sektorer.

I tillegg må Regjeringen:
– legge fram et statsbudsjett som gjennomsyres av klimatiltak konsistent med Parisavtalens mål
– stanse planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen og en andre rullebane på Flesland
– nedskalere motorveiplaner og tilpasse dem til et mål om null vekst i trafikken
– trappe opp Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt og regnskogbevaring, blant annet gjennom å forby palmeoljebasert biodrivstoff
– øke støtten til Enova for å sikre at det er nok midler til å gjennomføre en planlagt, grønn omstilling
– øke utbetalingen til fornybarfondet Nysnø AS til 2 milliarder, med mål om å oppnå en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner, som tidligere lovet
– utarbeide en strategi for rettferdig omstilling innenfor oljesektoren i tråd med anbefalingene fra blant annet New Climate Economy og Grønn skattekommisjon.
– legge til rette for økte investeringer i fornybar energi i utland gjennom å åpne for at at SPU kan investere i unotert, fornybar infrastruktur
– frita reparasjoner for merverdiavgiften på reparasjoner, som vil gjøre reparasjonstjenester billigere og føre til at folk reparerer mer fremfor å kjøpe nytt
– vri om landbrukssubsidiene slik at det i større grad lønner seg å dyrke korn, frukt og grønt
– innføre en flat avgift på 10 prosent på forbruk av kjøtt, som gradvis økes

Kravene støttes av Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender og Greenpeace.