Skoler, sykehjem, rådhus og idrettshaller over hele landet varmes fortsatt opp av forurensende oljefyrer. Det skjer til tross for at så godt som alle landets kommuner har vedtatt en klimaplan for å redusere utslipp av klimagasser. Noen klimatiltak er dyre, men å bytte ut oljefyrene er en lavthengende frukt; ett av de enkleste klimatiltakene man kan gjøre. Likevel fortsetter kommuner å sende titusener av tonn CO² fra oljefyring ut i atmosfæren, hvert eneste år. I tillegg til klimautslippet bidrar det også tilå skape dårlig byluft. Om få år vil det være forbudt å fyre med olje i Norge.

Se listen med de 232 fossile kommunene i 2012-2014 her!

– ANSVARSFRASKRIVELSE
– Det er en ansvarsfraskrivelse! Å bytte ut oljefyrer med miljøvennlige løsninger er lønnsomt, og det må uansett gjøres. Det er ingen unnskyldning for å vente med dette, sier Martin Brandtzæg i Naturvernforbundet.

Han er koordinator for Oljefri, et prosjekt for utfasing av oljefyrer. Oljefri tilbyr uavhengig informasjon og kontakt med tilbydere av fornybare oppvarmingsløsninger, både til private og det offentlige.

Brandtzæg er ofte ute og snakker med kommunepolitikere og byråkrater. Og arbeidet har båret frukter. I løpet av de siste årene har tolv kommuner blitt 100 prosent oljefrie, mens ytterligere åtte er 80 prosent oljefrie. De har alle fått diplom av Naturvernforbundet. Likevel er det 428 kommuner i Norge, og svært mange har et stykke igjen før de kan skru av oljefyren for godt.

LOPPA, KAUTOKEINO OG BERG
I alt 232 kommuner varmet opp sine byggmed olje ett eller flere år i perioden 2012-2014. Det viser KOSTRA-tall (Kommune-Stat-Rapportering) Natur & miljø har hentet ut. For 2014 mangler opplysninger fra hele 182 kommuner, derfor har vi valgt å se de tre årene i sammenheng. Bare seksten kommuner har oppgitt at de hadde null oljefyring i hele perioden. Åsnes, Gjøvik og Bergen hadde det høyeste samlede forbruket i årene 2012-2014, mens Loppa, Kautokeino og Berg hadde flest oljefyrte kilowattimer per innbygger. Gildeskål, Kautokeino og Berg hadde det høyeste CO²-utslippet per innbygger fra sine kommunale bygg. 

Og det er ikke lite CO² som går til værs fra kommunale bygg. I årene 2012-2014 lå det samlede utslippet på 236 214 tonn CO², eller 79 000 tonn i snitt årlig. Det tilsvarer det årlige utslippet til mer enn 50 000 personbiler. Hele 239 gigawattimer (GWh) ble produsert av kommunenes oljefyrer disse årene. De reelle tallene er trolig høyere, ettersom mange kommuner ikke har oppgitt tall for oljefyring i egne bygg.

FORBUD ALLEREDE I 2018?
– De fleste vi møter er positive, men vi treffer også miljørådgivere som fornekter at dette er et problem, folk som mener at klimaendringene er noe venstresiden har funnet på og at det ikke vil komme noe forbud, sier Brandtzæg.

Men forbudet kommer. Ifølge klimaforliket fra 2012 blir det forbudt å fyre med fossile energikilder i Norge i 2020. For statlige bygg kommer forbundet allerede i 2018, en frist som også kan komme til å gjelde kommunene. Regjeringen har bekreftet at forbudet står fast, og Miljødirektoratet arbeider nå med en forskrift som trolig blir vedtatt tidlig til neste år.

OSLO ER OLJEFRI
Blant de oljefrie kommunene finner vi Oslo, landets største kommune, som i 2012 produserte over 3 GWh i sine mange oljefyrer. Nå er alle slukket for godt, skal vi tro byrådsleder Stian Berger Røsland. Han fikk Oljefri-diplom av Naturvernforbundet i fjor.

– Dette diplomet skal rett opp på veggen! Vi er stolte av å få denne utmerkelsen og håper det bidrar til økt fokus på utfasing av oljefyring, sa Røsland etter overrekkelsen. Brandtzæg mener alle kommuner kan gjøre som Oslo.

– Man kan argumentere med at Oslo har mer å rutte med og bedre økonomi, men de har også større utfordringer, teknisk sett. De skjønte at dette var en enkel ting å gjøre for klimasaken. Trondheim, Stavanger og flere andre store kommuner har også greid det, men Oslo er kanskje det beste eksempelet. Når det går an der, bør det gå an overalt, sier Brandtzæg.

GJØVIK ARBEIDER MED SAKEN
Gjøvik kommune har ikke kommet like langt, men kommunen er på vei. Fra 2012 til 2014 er oljefyringen redusert med seksti prosent. Likevel gjenstår mye før kommunen blir helt oljefri. Kommunen har bygget et fjernvarmeanlegg, som nå leverer varme til flere skoler. Anlegget brenner returtrevirke og har kapasitet til å betjene de fleste av kommunens bygg.

– Vi har en del oljefyring i kommunale bygg, men jeg synes vi har gjort et bra byks i riktig retning i år. Flere skoler er nå koblet til fjernvarme og flere bygg er klargjort for det, sier klima- og miljørådgiver Morten Strøyer Andersen i Gjøvik kommune.

ASKØY HAR KLART DET
På Askøy har de kommet lenger. Der er de siste oljefyrene fjernet, og kommunen mottok i juni Oljefri-diplom fra Naturvernforbundet i Hordaland.

– Veldig positivt! Det er flott at noen går foran med et godt eksempel. Å bytte ut oljefyren handler om å gjøre gode investeringer. Det kan ta noen år, men for hver eneste måned i drift blir kostnadene lavere. Dette er lønnsomt, sier Silje Østerbø, prosjektansvarlig for Oljefri hos Naturvernforbundet i Hordaland. Ulike varmepumpeløsninger, fjernvarme og pelletsbrennere er gode alternativer til kommunenes oljefyrer. Mer informasjon finnes på www.oljefri.no.