Naturvernforbundet støtter innføring av en matsvinnlov og mener det vil ha positive effekter på klimaet, ressursutnyttelsen og Norges selvberging. Her er de viktigste punktene fra forslaget og Naturvernforbundets innspill i høringa.

Hva er matsvinn og hvorfor en egen lov?

Lovforslaget definerer matsvinn som produkter produsert for menneskelig konsum som ikke blir spist. Naturvernforbundet mener arbeidet med matsvinn også bør inkludere matressurser som i dag går direkte til dyrefôr. Eksempler på dette er verpehøns, geitekillinger og nedpløyde grønnsaker. Dette vil sikret at flere ressurser blir utnyttet til menneskemat.

• Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat Artikkel fra Forskning.no

Lovproposisjonen fra regjeringen konsentrerer seg om mat produsert i Norge. Naturvernforbundet mener at loven også bør omfatte importert mat. Vi importerer årlig mat for over 1.000 milliarder kroner og dette utgjør en betydelig del av maten vi spiser.

Hovedbegrunnelsen for loven er å redusere klimaeffektene av matsvinn. Naturvernforbundet påpeker at loven også vil være viktig for redusert artstap og arealtap. Ifølge denne rapporten skyldes 71 prosent av potensielt artstap vårt matforbruk. Dermed vil redusert matsvinn også bidra til å bevare naturen og artsmangfold.

Bransjeavtalen (næringsmiddelbransjen) har vært viktig for å redusere matsvinn, men den har ikke bidratt til nok nedgang i matsvinnet.

Naturvernforbundet støtter at overtredelser av loven skal kunne straffes med gebyrer og mulkter. Dette vil sikre at loven har reell effekt og ikke bare får symbolsk verdi. Klare forskrifter og sanksjonsmuligheter er nødvendig for å oppnå målene om redusert matsvinn.

Lovforslaget inneholder tre hovedgrep:

1. Donasjonsplikt reduserer matsvinn

Donasjon av overskuddsmat er et effektivt tiltak mot matsvinn. Naturvern-forbundet støtter forslaget om å innføre en plikt for alle aktører fra produsenter til og med grossister om å donere mat som er i ferd med å gå ut på dato til matsentraler og frivillige organisasjoner. Dette vil sikre at mer mat blir utnyttet i stedet for å bli kastet. Naturvernforbundet mener det bør være en raus definisjon av hvem som kan motta donert mat.

2. Nedprising reduserer matsvinn

Det foreslås at dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner systematisk må prise ned varer med kort holdbarhet. Mange utsalgssteder gjør dette også i dag, men vi Naturvernforbundet støtter at dette blir et krav. Også utsalgssteder skal fremdeles også kunne donere mat.

3. Aktsomhetsvurdering

Både offentlige og private aktører får en plikt til å gjennomføre og redegjøre for tiltak som kan forebygge og redusere matsvinn. De pålegges å kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn i egen virksomhet. Det skal lages en tiltaksplan og tiltak skal gjennomføres. Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal skriftlig offentliggjøre dette minst en gang i året.

Forbrukernes ansvar

Matsvinnloven er et viktig skritt mot en mer bærekraftig fremtid. Ved å inkludere flere matressurser, blant annet importert mat, kan vi redusere matsvinnet betydelig. Dette vil ikke bare ha positive effekter på klimaet, men også bidra til å bevare naturen og utnytte ressursene bedre.

Getty Images

Det største matsvinnet skjer hjemme. Selv om næringsmiddelbransjen og offentlige aktører får et større ansvar, kan hver av oss gjøre vårt. Vi kan planlegge innkjøp bedre, passe på å bruke opp rester og ikke minst – vi kan gjøre egne vurderinger. «Best før, men ofte like god etter», betyr at vi kan stole på vår egen lukte- og smakssans om holdbarhetsdatoen er passert.

Her kan du lese regjeringens forslag

Her kan du lese Naturvernforbundets høringssvar da forslaget var på høring i vinter.