Rødt lys for regjeringens miljøpolitikk i 2024

Naturvernforbundet gir norsk klima- og miljøpolitikk i 2024 rødt lys. Til tross for enkelte lyspunkter, viser regjeringen manglende evne og vilje til å bevare naturen og kutte klimagassutslipp på hjemmebane. 

Oljeplattform i månelys, med trafikklys som viser rødt lys i høyre hjørnenightman1965/Istockphoto.com
nightman1965/Istockphoto.com

Hvert år utarbeider Naturvernforbundet en statusrapport om oppfølgingen av Norges klima- og naturmål. Og selv om det gjøres en god jobb på enkelte områder, blir totalbildet ganske dystert. Norge er ikke i rute for å nå våre overordnede mål på klima- og naturfeltet. Regjeringens rolle i dette er avgjørende.  

Regjeringen har lovet at klima og natur skal være rammen for all politikk i Norge. Parisavtalen (om klima) og Naturavtalen forplikter også Norge til å redusere klimagassutslippene og bevare natur. Vi skal, sammen med alle de 187 landene som er tilsluttet Parisavtalen, kutte nesten alle klimagassutslipp innen 2050. Samtidig har vi lovet å bevare sårbar natur – og verne 30 prosent av all natur på land og i havet, samt restaurere 30 prosent av den delvis ødelagte naturen.

Men norsk privat forbruk og utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon setter store fotavtrykk i verden. Vårt forbruk av varer og tjenester gir press på arealer og naturressurser, både i Norge og i andre land. Vi er også en stor olje- og gassprodusent som bidrar til klimagassutslipp gjennom oljen og gassen som vi eksporterer – og disse påvirker hele kloden. Samtidig ligger vi langt bak avtalens naturvernmål.

I denne rapporten bruker Naturvernforbundet et trafikklyssystem: grønt lys betyr at vi er i rute til å nå målene og forpliktelsene, gult lys viser at vi har et forbedringspotensial, mens rødt lys betyr at vi er ute av kurs.  

Norge er ikke i rute til lavutslippssamfunnet i 2050  

Norge ligger dårlig an til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Ved å kjøpe klimakvoter i utlandet vil Norge formelt sett nå sine klimamål for 2030. Men dette er en måte å nå målene på som ikke gir en reell omstilling i Norge. Det gjør oss dårligere rustet til neste steg – å kutte så godt som alle utslipp innen 2050. Både Klimautvalget 2050 og Riksrevisjonen har kritisert at dagens struktur skaper uklarhet og svake styringssignaler. 

I klimaloven er Norge forpliktet til å redusere klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, og bli et lavutslippssamfunn ved å ha redusert 90 til 95 prosent innen 2050, sammenlignet med 1990-nivået. Da er det viktig at vi fører en forutsigbar politikk som tar oss nærmere målet – og ikke sniker oss unna med kvotekjøp og kreativ bokføring. 

Vi må redusere klimagassutslippene i Norge, altså det som kommer i vårt eget klimaregnskap. Samtidig må vi redusere utslippene som Norge eksporterer til andre land. Norsk olje- og gassproduksjon står for nesten 25 prosent av klimagassutslippene i Norge – og samtidig eksporterer vi olje og gass som står for omtrent 500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er mer enn ti ganger så mye som utslippene våre her i landet. 

Langt igjen til sirkulær omstilling 

Norsk forbruk er i stor grad basert på «bruk og kast» – ikke på gjenbruk og sirkulær tenkning. Under 3 prosent av ressursene vi bruker går i et reelt sirkulært forløp. Resten er nye materialer og ressurser. Heldigvis fikk vi noen fremskritt i året som har gått. 

Brukthandelloven ble skrotet, noe som betyr at forhandlere av brukte klær, forbrukerelektronikk og møbler slipper å protokollføre hver vare, få løyve fra politiet og ha varene på lager i 14 dager før de kan selges. Nye regler betyr også at norske kommuner fra 2025 må samle inn og kildesortere tekstiler. Samtidig mangler det fortsatt planer og informasjon på lokalt nivå om hvordan dette faktisk skal gjennomføres.  

Norge har et høyt råvareforbruk, der privat forbruk står for bruk av 18 tonn direkte råvarematerialer per person. Forbruket stiger, samtidig som gjenbruks- og gjenvinningsandelen er lav. En vanlig nordmann bruker 25 prosent mer materialer til privat konsum enn det europeiske gjennomsnittet. Dette gir naturtap og skaper avfall, både i Norge og i andre land. 

Regjeringens «Handlingsplan for sirkulær økonomi» ble lagt frem i 2024. Handlingsplanen mangler konkrete mål for mer ombruk, gjenbruk og sirkularitet, og tar ikke opp det store uttaket av råvarematerialer bak norsk forbruk.   

Det mangler også en utvidet produktansvarsordning, der produsentene får ansvar for produktene også etter at de har blitt til avfall. Et forslag har vært på høring, men det er ikke gitt oppstartsdato for nytt regelverk.   

Mye arbeid gjenstår om Norge skal redusere forbruket til et mer bærekraftig nivå. Av pålagte tiltak fra EU velger Norge ofte minimumsløsninger, selv om vi har et stort forbruk og store klima- og naturavtrykk. Tiltakene står ikke i stil med situasjonen eller ambisjonene.   

Jannicke Totland
Klesbyttedagen er et landsomfattende initiativ fra Naturvernforbundet. Målet er å fremme gjenbruk fremfor nykjøp, for å bruke våre ressurser mer effektivt – og dermed spare natur og hindre forurensning.

Liten vilje til å bevare og restaurere naturmangfold  

Arealendringer er hovedårsaken til at arter og naturtyper står i fare for å forsvinne i Norge. Naturområder bygges ned bit for bit, til fordel for hytter, næringsparker, bilveier og boligområder. Norge er forpliktet gjennom FNs naturavtale til å verne 30 prosent av arealene på land og i vann. Likevel er kun 4,5 prosent av Norges hav- og kystområder vernet ved overgangen til 2025. Vi er langt unna forpliktelsene våre for vern og restaurering av naturen. 

Høsten 2024 la regjeringen frem naturmeldingen. Den ble av regjeringen omtalt som «en historisk satsning på naturen», men inneholder svært få konkrete tiltak for hvordan vi skal nå målet om å verne 30 prosent av land- og havområdene våre innen 2030. Det er heller ikke klart hvordan regjeringen vil stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur – som er veldokumentert gjennom rapporter og medieoppslag. 

Espen Mills
Dølebrukrysset, E39. Foto: Espen Mills

Langt igjen om Norge skal klare en rettferdig omstilling 

Klimakrisen krever en stor omstilling av samfunnet, både når det gjelder oljepolitikk, privat forbruk, og bruk av ressurser og natur. Regjeringen lover at klima- og miljøpolitikken både skal være effektiv og rettferdig. Vår gjennomgang viser at det er langt igjen om vi skal klare en rettferdig omstilling. 

Regjeringen har opprettet et konsulterende råd for rettferdig omstilling, sammen med partene i arbeidslivet. Rådet hadde sitt fjerde møte i november 2024. Partene etterspør helhetlige politikkpakker, forutsigbarhet, tydelige mål og vurdering av alle klimatiltak opp mot effekter på arbeidsmarkedet. Rådet mangler et tydelig mandat, og inkluderer hverken små forbund i industri, offentlig sektor eller representanter fra miljøbevegelsen. 

Deler av arbeidslivet konkurrerer om den samme arbeidskraften og kompetansen. Ressurser og arbeidskraft må fordeles slik at velferdssamfunnet opprettholdes, samtidig som vi når klima- og naturmål som Norge er forpliktet til. 

Norge ligger etter når det gjelder å kutte våre egne, nasjonale klimagassutslipp. Internasjonalt bidrar vi som en forkjemper for ambisiøse mål, og gir betydelige bidrag til internasjonalt klimaarbeid. Sett i lys av utslippene fra vår store olje- og gassektor gjør vi imidlertid ikke nok i den globale klimadugnaden.  

Selv om det tas små steg, er det for lite.

Naturvernforbundet mener at Norge må:

  • trappe opp innsatsen for å kutte klimautslipp på hjemmebane frem mot 2030.  
  • sette et mål om å kutte minst 80 prosent av sine klimagassutslipp i 2035 sett i forhold til 1990-nivå. Norge må også kutte sine territorielle utslipp med minst 60 prosent. 
  • inkludere forpliktelser som bevarer og styrker naturens evne til karbonbinding i klimamålene.
  • verne 30 prosent av Norges kyst- og havområder. Dette må inkludere nullfiskesoner.
  • sette et mål om å redusere importerte og forbruksbaserte utslipp i samme tempo som territorielle utslipp.  
  • utvikle en helhetlig klima- og energiplan som inkluderer en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsvirksomhet.