Sivil ulydighet i miljøkampen

Naturvernforbundet bruker ikke sivil ulydighet som virkemiddel i kampen for natur og miljø. Dette har vært nedfelt siden 1985.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen viser støtte til Fosen-aksjonistene, her i samtale med Niillas Beaska fra Norske Samers Riksforbund utenfor Olje- og energidepartementet. Foto: Tor Bjarne ChristensenTor Bjarne Christensen

Miljøbevegelsen i Norge er mangfoldig, og ulike organisasjoner bruker ulike virkemidler for å oppnå gjennomslag for sine standpunkter. Naturvernforbundet bruker ikke selv sivil ulydighet. Vi kan likevel støtte bruk av ikkevoldelig, ikke-skadelig, åpen og respektfull sivil ulydighet i tråd med vårt verdigrunnlag.

Naturvernforbundet kan støtte sivil ulydighet så fremt den er målrettet, gjennomtenkt og overlagt. Aktørene som praktiserer sivil ulydighet, må være villige til å ta konsekvensene av handlingen og fremme ikke-voldelig kommunikasjon.

Naturvernforbundet vil til enhver tid ta avstand fra all bruk av vold og ødeleggelse, eller personlig vinning i forbindelse med sivil ulydighet.

Disse prinsippene ble vedtatt av Naturvernforbundets landsstyre våren 2023.

Sivil ulydighet

Store Norske leksikon definerer sivil ulydighet som «et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven.»
Andre har også definert normbrudd inn i denne definisjonen.

Det finnes også noen prinsipper for sivilt ulydige aksjoner som går igjen både hos SNL og i litteraturen. Herunder:
               -Åpenhet
               -Ikkevold
               -Lovbrudd
               -Alvorlig overbevisning
               -Samfunnsmessig og/eller etisk siktemål

I tillegg benytter mange aktivister ett eller flere av følgende kriterier:
               -Sivil ulydighet skal være siste utvei
               -Hindre en uopprettelig beslutning
               -Klart og avgrenset mål
 (Berre Persen & Johansen, 1998)

Ulike former for sivilt ulydige aksjoner:

  • Hindre uopprettelig inngrep
    Den vanligste og mest tradisjonelle formen for aksjoner i Norge er å aksjonere for å hindre et helt konkret inngrep slik som bygging av demninger, veier, hogst eller på andre anleggsområder. Disse formene for aksjoner er ofte tidsavgrenset, men kan også dra ut i tid dersom mobiliseringen er god eller utbygger forskyver byggestart.
  • Oppmerksomhet
    Enn annen aksjonsform som har blitt brukt mer på 2000-tallet har vært sivilt ulydige aksjoner for å få oppmerksomhet om en sak. Disse har stort sett hvert «stunts» en dag, for eksempel ved å henge opp et banner på et sted uten tillatelse, slik som NU gjorde i 2001 da de hang et banner mot gasskraft fra Stortingets tak og da Greenpeace aktivister bordet boreriggen Transocean Spitsbergen ved Bjørnøya i Barentshavet. Aksjonene som Extinction Rebellion har hatt de siste årene i Oslo kan også omtales som aksjoner for å skape oppmerksomhet.

Naturvernforbundet forhold til organisasjoner som driver sivil ulydighet

(Landsstyrereferat fra 1985)

I 1985 var det en sak i landsstyret om Naturvernforbundets forhold til organisasjoner og grupper som har sivil ulydighet som en av sine arbeidsformer. Trolig kom saken opp med bakgrunn i Østfold om støtte til aksjonen mot Kronos Titan.

Landsstyret ga da innstilling til landsmøtet:

NNV kan ikke samarbeide med andre om sivile ulydighetsaksjoner

På det etterfølgende landsmøtet i Tromsø 21.og 22.juni 1985 var det en grundig debatt, som viste forskjellig syn, der flere blant annet var svært skeptiske til Greenpeace. Med 21 mot 20 stemmer vedtok landsmøtet et alternativt forslag fremmet av Natur og ungdom: NNV vil fra sak til sak vurdere hvilke organisasjoner og grupper det er naturlig å samarbeide med. I utgangspunktet er NNV åpen for samarbeid også med organisasjoner/grupper som også bruker arbeidsformer NNV ikke kan delta i, så lenge dette samarbeidet skjer innenfor de rammer NNV har for sitt arbeid.

Sivil ulydighet aksjon
Aksjonister fra Natur og Ungdom og lokalbefolkningen hindret Nordic Minings arbeid med sitt gruveanlegg i Vevring ved Førdefjorden. Foto: NU

Miljøaksjoner de siste 50 år

Her er noen eksempler hvor det har blitt aksjonert for naturen i senere tid.

Mardøla

I juni 1970 gav Stortinget samtykke og Regjeringen konsesjon til utbygging av Eikesdal/Gryttenanlegget, inkludert Mardalsfossen. Naturvernforbundet hadde i forkant jobbet aktivt for å stanse utbyggingen. I løpet av sommeren 1970 samlet det seg flere hundre personer til ikke-voldsaksjoner i anleggsområdene.

Naturvernforbundet sluttet seg ikke til aksjonene, men uttalte at aksjonen hadde forbundets fulle sympati. En ansatt fra sekretariatet ble sendt til aksjonen som observatør.

Hardangervidda – verneplan for vassdrag 1973

I forbindelse med at Stortinget skulle behandle verneplan for vassdrag og utbygging av Hardangervidda så ble Naturvernforbundet «anmodet om å gi grønt lys for bruk av sivil ulydighet..»

Naturvernforbundet innhentet i den forbindelse i 1973 en betenkning fra professor Anders Bratholm om hvilke kriterier som bør være oppfylt for at sivil ulydighet kan ansees lovlig. I vurderingen fra Bratholm ble det levnet liten tvil om at påtenkte sivile ulydighetsaksjoner var ulovlige. Uttalelsen fra Anders Bratholm av 2.april 1973 ble fulgt opp av landsstyrevedtak 13.4.73: Landsstyret finner ikke å kunne sette i verk sivile ulydighetsaksjoner.

Alta-aksjonen

Alta-aksjonen 1980
Fra Alta-aksjonen 1980

Altautbyggingen og aksjonene i tilknytning til denne gjorde at saken ble satt på dagsorden på representantskapsmøtet i Førde i juni 1980. Per Flatberg sa opp som generalsekretær for å stå fritt til å delta i aksjonen. Fra referatet står det at generalsekretær innledet over emnet Naturvernforbundet og sivil ulydighet.

«Han viste til et tidligere landsstyrevedtak som konkluderer med at NNV ikke kan ta initiativet til sivil ulydighet eller medvirke ved slike aksjoner. Som grunnlag for dette standpunktet påpekte gen.sekr NNVs brede tilslutning, organisasjonsmønster og arbeidsområde, strafferettslige konsekvenser for ansatte og tillitsvalgte, forbundets stilling som høringsorgan, forbundets partsrett innenfor rettssystemet, statsstøtten og betydningen av å opprettholde en store organisasjon med muligheter for motekspertise og alternative utredninger. Representantskapet ga bred tilslutning til det nevnte standpunktet».

I forbindelse med Alta-aksjonen ble forbundet i et brev datert 1.oktober 1981 utfordret av lokallaget i Asker om hva som var forbundets prinsipielle holdning til sivil ulydighet. I brevet skriver de «.. ser med bekymring på at aksjoner med sivil ulydighet igjen planlegges i forbindelse med Alta-utbyggingen. Hvor enig vi enn er med aksjonistenes mål, så må vi ta avstand fra Folkeaksjonens metoder, som nå kan bringe naturvernbevegelsen i Norge i miskreditt og ødelegge våre muligheter for å påvirke opinion og politikere i andre viktige saker.

Generalsekretær Torbjørn Paule henviste i sitt svarbrev til Asker Natur- og miljøvern til vedtaket fra 1973 og fra 1980.

Førdefjorden, aksjoner vinteren 2016

Landsstyret vedtok følgende uttalelse:

Støtteuttale til Natur og Ungdom sine aksjonar ved Førdefjorden

Naturvernforbundet sitt landsstyre vil gje si heilhjarta støtte til aksjonistane ved Førdefjorden i Sogn og Fjordane, som akkurat i desse dagar utfører fredelege, sivile ulydnadsaksjonar i området der det no prøveborast etter rutilmalm. (….)

Når regjeringa har vald å oversjå all kunnskap, har Naturvernforbundet stor forståing for at miljøvernarar frå heile landet no set ned foten. Prøveboringa som er planlagd dei neste månadane er fyrste startskot for ein øydelagd fjord. Naturvernforbundet sitt landsstyre gjev derfor full støtte til aksjonistane i Sogn og Fjordane.

En ansatt i Naturvernforbundet fikk fri fra jobb og deltok i aksjonene. Daværende nestleder deltok også i aksjonene. Begge deltok som privatpersoner og aksjonerte ikke som representanter fra Naturvernforbundet.

Dammyra høsten 2017

I forbindelse med at Løvenskiold Skog startet opp arbeidet med Dammyrdalsveien høsten 2017, så var det markeringer/aksjoner ved anleggsområdet. Styret i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus vedtok enstemmig på sitt styremøte 22.oktober 2017 følgende:

«NOAs styre ser med beklagelse på at Løvenskiold Skog ikke innstiller arbeidet med Dammyrdalsveien inntil Sivilombudsmannen har behandlet NOAs klage i saken. Styret oppfordrer markabrukere til å markere motstanden mot veien gjennom aksjoner i Marka. NOA som organisasjon tar ikke stilling til bruk av sivil ulydighet. Eventuell bruk av sivil ulydighet, som å unnlate å følge politiets pålegg om ikke å hindre arbeidet, er et samvittighetsspørsmål som den enkelte aksjonist selv må vurdere.»

Aksjonene foregikk blant annet ved å forsøksvis blokkere innkjøring av pukk og stå i veien for gravemaskiner og anleggsarbeider. Aksjonistene oppgav at de kom fra Naturvernforbundet og det ble fra fylkeslaget oppfordret til å delta på aksjonene.

Protestleiren ved Repparfjord 2021

23. juni 2021 ble det etablert en leir ved Repparfjord i Hammerfest kommune i protest mot Nussir ASAs varslete oppstart av gruveprosjektet. Leiren har pågått sammenhengende i snart 3 måneder og har bidratt til å holde Nussir unna ved trussel om sivil ulydighet. Det har så langt vært tre tilfeller av å blokkere arbeidet når de har forsøkt å starte opp. Det har imidlertid ikke vært noen som har blitt arrestert eller bøtelagt. Leiren har ved siden av å holde vakt på arbeidsområdet arrangert både konserter, debatter, valgvake og treffpunkter for lokalbefolkningen.

Det er organisasjonen Stopp Nussirgruva – Redd Repparfjord som arrangerer leiren, men sentrale personer i både NNV, NU og andre organisasjoner er med i driften og organiseringen. Ledelsen i Naturvernforbundet og en rekke tillitsvalgte har tilbragt mye tid og vist stort engasjement i saken. 

Gina Gylver føres inn i politibil, arrestert for å ha brukt sivil ulydighet mot gruvedumping i Førdefjorden våren 2022. Foto: Amanda Iversen OrlichAMANDA IVERSEN ORLICH
NUs Gina Gylver føres inn i politibil, arrestert for å ha brukt sivil ulydighet mot gruvedumping i Førdefjorden våren 2022.
Foto: Amanda Iversen Orlich